Natrolitt
| Natrolitt | |||
 Natrolitt | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Tektosilikat | ||
| Kjemisk formel | Na2Al2Si3O10·2H2O | ||
| Strunz-klassifisering | 8/J.21-10 eller 09.GA.05 | ||
| Dana-klassifisering | 77.01.05.01 | ||
| Krystallsymmetri | Ortorombisk | ||
| Einingscelle | a=18,27, b=18,587, c=6,56, Z=8 | ||
| Identifikasjon | |||
| Molekylvekt | 380,22 g | ||
| Farge | Kvit, fargelaus | ||
| Krystallform | Nåleforma | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Tvilling | på {110}, {011}, {031} | ||
| Kløyv | perfekt på {110} | ||
| Brot | Ujamn | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 5–6 | ||
| Glans | glasaktig, silkeaktig, perleaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | 2,25 [1][2][3][4] | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Brytingsindeks | nα=1,473–1,483 nβ=1,476–1,486 nγ=1,485–1,496 | ||
Natrolitt er eit ganske utbreitt zeolittmineral. Det er fargelaust, kvitt eller raudleg.
Det fekk namnet natrolitt av Martin Heinrich Klaproth i 1803.[2] Namnet kjem frå natron.
Det finst i Noreg mellom anna på kontaktførekomstane i Oslofeltet, i nefelinsyenittpegmatittar ved Langesundsfjorden i Vestfold, der dei ofte er som pseudomorfoser etter nefelin eller sodalitt (såkalla Spreustein).
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Natrolitt. (2012, 20. januar). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/natrolitt.
- ↑ R. Tschernich, Zeolittar of the World, Geoscience Press, 1992.
- 1 2 M. H. Klapoth, XV. Chemische Untersuchung des Natroliths, Ges Naturforsch Freunde Berlin Neue Schriften, V 4, pp 243-248, 1803.
- ↑ D. S. Coombs, Recommended Nomenclature for Zeolite Minerals: Report of the Subcommittee on Zeolittar of the International Mineralogical Association, Commission on New Minerals and Mineral Names, The Canadian Mineralogist, Vol. 35, s. 1571-1606, 1997.
- ↑ http://www.mindat.org/min-2947.html