Okeanos

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós)[1] var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden. Han var i gresk forståelsen en form for enorm elv som strømmet rundt verden, en kilde for jordens ferskvann som innbefattet alle elver, brønner, og regnskyer. Han var også guden som regulerte de himmelske legemer og sørget for at de hevet og sank på himmelhvelvingen.[2]

Han var sønn til Uranos og Gaia, og gift med sin søster Tethys, som han har 3000 døtre og like mange sønner med (okeanidene). De er opphavet til alle jordens elver. I kunsten blir han ofte fremstilt som en mild og ærverdig olding, som minner om Poseidon.

Urstrømmen[endre | endre wikiteksten]

Antikkens grekere og senere romerne forstilte seg at Okeanos symboliserte havstrømmen ved ekvator som fløt inn i den bebodde hemisfære (οἰκουμένη, oikoumene). Denne verden var personifisert som en titan, en sønn av Uranos og Gaia. På hellenistiske og romerske mosaikkbilder ble han ofte framstilt som torsoen av en muskulær mann med et langt skjegg og horn (ofte representert som klørne på en krabbe), og den andre enden av kroppen var enden av en sammenslynget slange, tilsvarende som med Tyfon.

På en fragmentert arkaisk beholder som er datert til rundt 580 f.Kr. og i dag oppbevart av British Museum, er det en framstilling av gudene som ankommer Pelevs og havnymfen Thetis, er Okeanos representert med en fiskehale, en fisk i den ene hånden og en slange i den andre. Disse representerer henholdsvis gaver i form av egenskaper som gavmildhet og profeti. En del forskere har spekulert i om han opprinnelig representerte alt saltvann, inkludert Middelhavet og Atlanterhavet, de to største havene som var kjent for antikkens grekere, men etter hvert som geografisk kunnskap ble mer nøyaktig synes det som om Okeanos kom til å representere fremmede og langt mer ukjente hav mens en nyere guddom som Poseidon ble oppfattet som herskeren over Middelhavet.

Okeanos' make var hans søster Tethys, og fra deres forening kom havnymfene, også kjent som de 3000 okeanidene, og representerte alle elver i verden, vannkilder og innsjøer. Fra den opphavelige titanen Kronos oppsto de olympiske gudene, og Hera nevnes to ganger i Homers Iliaden, om hennes påtenkte reise:

«Vit at jeg akter å gå til jordriks ytterste grenser.
Tetys, vår mor, vil jeg se, og Okeanos, gudenes opphav,...»

I de fleste variasjoner av Titanomachía (Τιτανομαχία; «titanenes kamp»), krigen mellom titanene og olymperne, tok Okeanos sammen med Promethevs og Temis, ikke side med de andre titanene, men trakk seg isteden fra konflikten. De fleste framstillingene av myten nektet Okeanos også å delta i Kronos opprør mot deres far Uranos.