Poeoptera
| Poeoptera | |
 Spisshalestare, Poeoptera lugubris Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, public domain | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Overorden: | Neoaves |
| Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
| Familie: | Starefamilien Sturnidae |
| Slekt: | Poeoptera Bonaparte, 1854 |
Poeoptera er ei biologisk slekt av starar. Ho inneheld tre artar, alle lever i skoghabitat i Afrika. Desse starane er rugar i hole tre, og nyttar til dømes gamle hòl gjort av hakkespettar eller skjeggfuglar. Ein art, spisshalestare, er kolonirugar. Alle tre er lever i trekroner, og kosthaldet er for det meste eller utelukkande frukt. Hannar har ei meir glansfull fjørdrakt enn hoene.
Artslista
[endre | endre wikiteksten]Poeoptera-starar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
- Munkestare, Poeoptera femoralis, Abbott's Starling, Richmond, 1897, (VU)
- Spisshalestare, Poeoptera lugubris, Narrow-tailed Starling, Bonaparte, 1854, (LC)
- Blåstare, Poeoptera stuhlmanni, Stuhlmann's Starling, Reichenow, 1893, (LC)
- Bekstare, Poeoptera kenricki, Kenrick's Starling, Shelley, 1894, (LC)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «Poeoptera» frå Wikipedia på engelsk, den 30. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:
- Feare, Chris; Craig, Adrian (1998). Starlings and Mynas. Christopher Helm. s. 26, 106, 245–248. ISBN 0-7136-3961-X.
Fotnotar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2018), eBird/Clements Checklist v2018 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 24. februar 2019
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)
