Sørsamisk morfologi

Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk er ein typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategoriar som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerande.

Substantiv

Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, t.d. skil sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n, denne skilnaden er forsvunne både i nordsamisk (der begge desse kasusa manglar ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falle saman til -n. Derimot finn vi dei same suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien akkusativ -m og genitiv -n i mari, og akkusativ -m og genitiv -ʔ i nenetsisk.

Sørsamiske substantiv kan delast inn i klasser etter kva form stammen har, såkalla stammeklassar. Det grunnleggjande skiljet går mellom likestava og ulikestava substantiv.

Likestava substantiv

Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kallast stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringar for dei ulike kasusendingane.

Stammevokalen er uforandra i nominativ eintal, akkusativ eintal og genitiv eintal. For alle andre enn -e er han også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv fleirtal, i desse kasusa fell -e bort. For alle andre kasus i fleirtal, for essiv, og for komitativ eintal, fell alle stammevokalane bort, bortsett frå -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ eintal, der -oe blir forkorta til -o og dei andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ eintal for -ie-substantiv. Som einaste stammeklasse har -ie-substantiva eit eige kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ eintal, og framfor dette suffikset fell stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = tyder «stammevokalen er uforandra», 0 tyder «stammevokalen er fjerna» og >e, >o tyder «stammevokalen er endra til e, o».

Stammevokal:	-ie	-a	-oe	-e
nom sg -0:	=	=	=	=
akk sg -m:	=	=	=	=
gen sg -n:	=	=	=	=
nom pl -h:	=	=	=	0
kom pl -jgujmie	=	=	=	0
gen pl -j:	=	=	=	0
ill sg -an/-se	0	>e	>o	>e
ine sg -sne	>e	>e	>o	>e
ela sg -ste	>e	>e	>o	>e
kom sg -ine/jne	0	0	>o	0
ess -ine/jne	0	0	>o	0
akk pl -ide:	0	0	>o	0
ill pl -idee	0	0	>o	0
ine pl -ine	0	0	>o	0
ela pl -ijste	0	0	>o	0

Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for dei fire ulike likestava stammeklassetypane (essiv har, som i alle dei samiske språka, ingen eigne fleirtalsformer):

Kasus	-ie (sg)	-a (sg)	-oe (sg)	-e (sg)	-ie (pl)	-a (pl)	-oe (pl)	-e (pl)
Nom	guelie	maana	aaltoe	nïejte	guelieh	maanah	aaltoeh	nïejth
Akk	gueliem	maanam	aaltoem	nïejtem	guelide	maanide	aaltojde	nïejth
Gen	guelien	maanan	aaltoen	nïejten	gueliej	maanaj	aaltoej	nïejti
Ill	gualan	maanese	aaltose	nïejtese	guelide	maanide	aaltojde	nïejtide
Ine	guelesne	maanesne	aaltosne	nïejtesne	gueline	maanine	aaltojne	nïejtine
Ela	gueleste	maaneste	aaltoste	nïejteste	guelijste	maanijste	aaltojste	nïejtijste
Kom	gueline	maanine	aaltojne	nïejtine	gueliejgujmie	maanajgujmie	aaltoejgujmie	nïejtigujmie
Ess	gueline	maanine	aaltojne	nïejtine

Ulikestava substantiv

Ulikestava substantiv har tre stavingar i siste takt i nominativ eintal, som t.d. almetje "menneske". Det er mogleg å setje opp fire stammetypar, alt etter korleis nest siste vokal endrar seg viss kasusendinga består av ei staving (som t.d. inessiv -isnie), og ikkje berre ein konsonant (som t.d. for akkusativ -m). Med ei tostava kasusending får ordforma over to stavingar i staden for ei (dvs. (dak-te-re) med ei takt blir til (dak.ta)(ris-nie) med to takter). Dermed blir vokalen i den andre stavinga realisert som ie, a, e eller oe, alt etter stammetype:

Kasus	e~ie (sg)	e~a (sg)	e~e (sg)	e~oe (sg)	e-ie (pl)	e~a (pl)	e~e (pl)	e~oe (pl)
Nom	gierehtse	daktere	gaamege	gaallohke	gierehtsh	dakterh	gaamegh	gaallohkh
Tyding	pulk	dotter	sko	skalle	-	-	-	-
Akk	gierehtsem	dakterem	gaamegem	gaallohkem	-	-	-	-
Gen	gierehtsen	dakteren	gaamegen	gaallohken	gierehtsi	dakteri	gaamegi	gaallohki
Ill	gieriehtsasse	daktarasse	gaamegasse	gaalloehkasse	gieriehtsidie	daktaridie	gaamegidie	gaalloehkidie
Ine	gieriehtsisnie	daktarisnie	gaamegisnie	gaalloehkisnie	gieriehtsinie	daktarinie	gaameginie	gaalloehkinie
Ela	gieriehtsistie	daktaristie	gaamegistie	gaalloehkistie	gieriehtsijstie	daktarijstie	gaamegijstie	gaalloehkijstie
Kom	gieriehtsinie	daktarinie	gaameginie	gaalloehkinie	gierehtsigujmie	dakterigujmie	gaamegigujmie	gaallohkigujmie
Ess	gieriehtsinie	daktarinie	gaameginie	gaalloehkinie

Adjektiv

Sørsamiske adjektiv kan stå framfor og modifisere eit substantiv, som attributt, det kan vere predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet ei særskild attributtform. For nokre adjektiv er attributt- og predikativform identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som dannar utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøygd som eit substantiv.

Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er t.d. røøpses "raud", onne "liten", gieltegs "spanande. Adjektiv med skilde attributt- og predikativformer er t.d. galmes "kald" (attr. galme), garres "hard" (attr garre). Det er ein tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.

Adjektiv i sørsamisk er relativt dårleg utforska.

Verb

Sørsamiske verb blir bøygd i person, tempus, numerus og modus. Verba har dei same stammeklassetypane som substantiva.

Person- og tempusbøying

Tabellane nedanfor viser verbbøying i presens av like- og ulikestava verb

Likestavaverb - presens
	I	II	III	IV	V	VI
	ie-verb	oe-verb	a-verb	e1-verb	e2-verb	e3-verb
	båetedh	laavkodh	guarkedh	bïejedh	govledh	gihtjedh
(oms.)	kome	bade	forstå	setje	høyre	spørje
Nekt.form	båetieh	laavkoeh	guarkah	bïejh	govlh	gihtjh
Person
manne	båatam	laavkoem	guarkam	bïejem	govlem	gihtjem
datne	båatah	laavkoeh	guarkah	bïejh	govlh	gihtjh
dïhte	båata	lååvke	guarkoe	beaja	govloe	gihtjie
månnoeh	båetien	laavkoen	guarkan	biejien	govloen	gihtjien
dåtnoeh	båeteden	laavkoden	guarkeden	bïejeden	govleden	gihtjeden
dah guaktah	båetiejægan	laavkoejægan	guarkajægan	bïejijægan	govlijægan	gihtjijægan
mijjieh	båetebe	laavkobe	guarkebe	bïejebe	govlebe	gihtjebe
dijjieh	båetede	laavkode	guarkede	bïejede	govlede	gihtjede
dah	båetieh	laavkoeh	guarkoeh	biejieh	govloeh	gihtjieh

Dei ulikestava verba har ei enklare bøying:

Ulikestava verb - presens
Person	saemiestidh	lea
manne	saemestem	leam
datne	saemesth	leah
dïhte	saemeste	lea
månnoeh	saemiestien	lean
dåtnoeh	saemiestidien	lidien
dah guaktah	saemiestægan	lægan
mijjieh	saemiestibie	libie
dijjieh	saemiestidie	lidie
dah	saemiestieh	leah

Infinitte former

Infinitte verbformer er former som ikkje blir bøygd i modus, person og tal. Infinitiv er verbet si oppslagsform (det som står i ordboka): Manne sïjhtem åeredh "Eg skal sove". Perfektum partisipp blir brukt om avslutta handling: Mijjeh byöpmedamme "Vi har ete". Tilstandsforma, eller gerundium, fungerer som -ing-forma i engelsk: Manne lim åerieminie, goh tjidtjie bööti "Eg sov då mor kom". Verbgenitiv uttrykker måten noko skjer på, t.d. Aehtjie bööti vaedtsien. "Far kom gåande".

Infinitte verbformer
Stammeklasse	I	II	III	IV	V	VI	ulikest.
Stammetype	ie-verb	oe-verb	a-verb	e1-verb	e2-verb	e3-verb
Infinitiv	båetedh	laavkodh	guarkedh	bïejedh	govledh	gihtjedh	saemiestidh
Perfektum partisipp	båateme	lååvkeme	guarkeme	bïejeme	govleme	gihtjeme	saemiestamme
Gerundium	båetieminie	laavkoeminie	guarkaminie	bïejeminie	govleminie	gihtjeminie	saemesteminie
Verbgenitiv	båetien	laavkoen	guarkan	bïejen	govlen	gihtjen	saemesten

Hjelpeverbet leah

Her er paradigmet for leah «å vere» i presens og preteritum indikativ:

	Presens				Preteritum
	sg.	du.	pl.		sg.	du.	pl.
1	leam	lean	libie	1	lim	limen	limh
2	leah	lidien	lidie	2	lih	liden	lidh
3	lea	lægan	leah	3	lij	ligan	lin

Nektingsverbet

I sørsamisk, som i dei fleste uralske språk, er nektinga eit verb. Nektingsverbet i sørsamisk blir bøygd i person og tal. På same måten som i lulesamisk, men til skilnad frå nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøygd i tempus:

	Presens				Preteritum
	sg.	du.	pl.		sg.	du.	pl.
1	im	ean	ibie	1	idtjim	idtjimen	idtjimh
2	ih	idien	idie	2	idtjih	idtjiden	idtjidh
3	ij	eakan	eah	3	idtji	idtjigan	idtjin

Postposisjonar

I tillegg til preposisjonar har sørsamisk også postposisjonar. Postposisjonane tar komplementa sine i genitiv. Nokre av postposisjonane, dei som omhandlar retning og plassering, blir bøygde i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom dei tyder TIL, I/PÅ eller FRÅ. Jf. tabellen nedanfor, der TIL er symbolisert med ->•, I/PÅ med • og FRÅ med •->:

		innside	utside	framfor	bak	mellom	attmed	i nærleiken av
->•	"ill"	sijse	gåajkoe	uvte	duakan	giske	bealese	gietskese
•	"ine"	sisnie	luvnie	åvtesne	dueksesne	gaskesne	bealesne	gietskesne
•->	"ela"	sistie	luvhtie	åvteste	duekeste	gaskeste	bealeste	(-)

Litteratur

• Bergsland, Knut 1946: Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo : Aschehoug.
• Bergsland, Knut 1982: Sydsamisk grammatikk. Tromsø: Universitetsforlaget.
• Hasselbrink, Gustav 1981: T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh.
• Lagercrantz, Eliel 1923: Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1

Bakgrunnsstoff

• Oahpa — interaktivt pedagogisk program for å øve på sørsamisk morfologi
• Oahpa sørsamisk minigrammatikk
• Sørsamisk grammatikk på risten.no