Skalpell
Ein skalpell er eit lite og veldig skarpt knivblad som blir brukt ved kirurgiske inngrep,[1] disseksjonar og i ulike kunsthandverk. Det finst skalpellar for eingongsbruk og for fleirgongsbruk.[1] Dei for fleirgongsbruk kan vere festa, lause, utbytbare, eller kvessbare. Eingongsskalpellar kjem ofte i form av eit plasthandtak med eit utstrekkbart blad, i likskap med ein tapetkniv, som blir kasta etter bruk. Ein tviegga skalpell blir gjerne kalla ein lansett.
Skalpellblada er vanlegvis laga av herda og avherda stål, rustfritt stål eller høgkarbonstål. Andre vanlege material er titan, keramikk, diamant og obsidian. Ved MR-styrte inngrep er stålblada ubrukelege, fordi dei blir dregne mot magnetane og skapar biletartefakt. Gjennom historia har sølv vore det vanlegaste materialet for skalpellar, mykje på grunn av sine antimikrobielle eigenskapar. Nokre skalpellar er også kledd med zirkoniumnitrid langs knivegget for å auke skarpleiken og varigheita av kantskarpleiken. Andre skalpellar er trekt med polymer for å betre smøreevna ved innsnitt. Alternativ til skalpellar er elektrokauterisering og laserterapi.
Kirurgiske skalpellar
[endre | endre wikiteksten]
Kirurgiske skalpellar er samansett av eit blad og eit handtak. Handtaket er ofte laga av haldbart stål, medan bladet er laga for å bytast ut. Ved medisinsk bruk blir bladet alltid byta etter bruk, sjølv etter små snitt.
Den todelte skalpellen blei patentert i 1915 av Morgan Parker. Parker, saman med kollegaen Charles Russel Bard, utvikla også ein metode for å kaldsterilisere skalpellen utan å sløvna bladet, i likskap med den varmebaserte metoden som blei brukt tidlegare.
Handtaket (skalpellhaldaren) kjem i to hovudformer. Det fyrste er flatt, slik som nr. 3 og 4. Handtak nr. 7 liknar meir på ein penn, og er avrunda framme og flat bak. Handtak nr. 4 er større enn nr. 3. Skalpellblada blir levert i spesifikke storleikar, så dei passar berre med utvalde handtak.
| Bladnummer | Kompatibel skalpellhaldar | Skildring | Bruksområde |
|---|---|---|---|
| Nr. 6 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 9 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 10 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Krumma knivegg med sløv bakside. Eit nokså tradisjonelt knivblad. | I hovudsak for innsnitt i hud og muskel. Ofte brukt for å skjere i huda ved mageoperasjonar. |
| Nr. 10a | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Lite og rett blad | |
| Nr. 11 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Trekanta blad med skarp spiss, flatt knivegg parallelt med handtaket og flat rygg | For presisjonsskjering, stripping og skarpe vinkelkutt. Blir også brukt til å skjere ut sjablongar, fordi den minnar om X-Acto (ein knivtype som er mykje brukt i kunsthandverk). |
| Nr. 11P | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. E11 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. E/11 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 12 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Eit lite, spisst og halvmåneforma blad som er kvessa langs innsida av krumminga | |
| Nr. 12D | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Eit lite, spisst og halvmåneforma blad som er kvessa på begge sider av krumminga | |
| Nr. 13 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 14 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 15 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Ei mindre utgåve av nr. 10 | Same bruksområde som nr. 10 |
| Nr. 15A | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Eit framovervendt og rett blad med flat rygg | |
| Nr. 15C | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Lik nr. 15, men flatare og tynnare og med helningsvinkel | Helningsvinkelen eignar seg godt inni brystet ved brystkirurgi. Ofte brukt til å lage distal arteriotomi ved koronar-bypass. |
| Nr. 15T | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. D/15 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. 16 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Eit smalt, meisel-liknande blad med flatt og vinkla knivegg som ligg høgare enn aksen til handtaket | For å skjere ut sjablongar, skjere i vasar, og for radering |
| Nr. 17 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | Eit meisel-liknande 1,6 mm-blad med flat framside | For smale innsnitt |
| Nr. 18 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Eit meisel-liknande 12,7 mm-blad | For djupe innsnitt og skraping |
| Nr. 19 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Liknar på blad nr. 15 | |
| Nr. 20 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Ei større utgåve av nr. 10, med krumma knivegg og ei flat, sløv bakside | Brukt i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi |
| Nr. 21 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | ||
| Nr. 22 | 2, 4, 5, 6 | Ei noko større utgåve av nr. 20, med krumma knivegg og ei flat, sløv bakside | Brukt for hudincisjonar i hjarte- og brystkirurgi, og for å skjere gjennom bronkiar ved reseksjon av lunga |
| Nr. 22A | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | ||
| Nr. 23 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Liknar på nr. 22, bladforma | For avlange innsnitt |
| Nr. 24 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Vidt, flatt og vinkla knivegg | For hjørnesnitt, trimming, stripping, og for å skjere ut matter og pakningar |
| Nr. 25 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Framovervendt, rett blad med flat bakside (liknar på nr. 15A) | |
| Nr. 25a | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Trekanta, rett blad med flat, nedovervinkla bakside (liknar på nr. 10A; kortare enn nr. 26) | |
| Nr. 26 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Trekanta, rett blad med flat, nedovervinkla bakside (liknar på nr. 15A; lenger enn nr. 25A) | |
| Nr. 27 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | ||
| Nr. 34 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Trekanta blad som liknar på nr. 11 | |
| Nr. 36 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Stort blad | Brukt i generell kirurgi, histologi og histopatologi |
| Nr. 40 | B3, 3, 3 Gradert, 3 Avlangt, 5, 7, 9 | ||
| Nr. PM40 | PM-handtak i rustfritt stål | ||
| Nr. PM40B | PM-handtak i rustfritt stål | ||
| Nr. 60 | 4, 4 Gradert, 4 Avlangt, 6 | Avlangt blad som liknar på nr. 10, med avlangt knivegg, avrunda spiss og flat bakside | |
| Nr. PM60 | PM8 | ||
| Nr. PM60B | PM8 |
Grepvariasjonar
[endre | endre wikiteksten]
Handflategrep
[endre | endre wikiteksten]Handtaket blir halde med andre, tredje og fjerde finger og sikra langs golvet av tommelen, medan peikefingeren strekker seg langs den øvre bakenden av bladet for å stabilisere og styre instrumentet. Dette grepet eignar seg godt for innleiiande eller store innsnitt.
Blyantgrep
[endre | endre wikiteksten]Ofte brukt for presisjonssnitt med mindre blad (t.d. med handtak #15 og #7). Skalpellen blir halde med tuppen av tommelen og fyrste og andre finger, medan handtaket kvilar langs golvet mellom tomelen og peikefingeren. Handtaket bør ikkje ligge for langt mot peikefingeren, sidan dette kan medføra ustabilt grep og fingerkrampar.
Grafisk design og kunsthandverk
[endre | endre wikiteksten]
Skalpellar for grafisk design og modellering (gjerne kalla ein hobbykniv) har ofte runde handtak med teksturert grep (serratert metall eller mjuk plast). Desse er ofte oppkalla etter den mest kjende leverandøren, nemleg X-Acto. Bladet er vanlegvis flatt og rett, slik at det lett kan trekkast langs ein skalalinjal for å lage rette kutt.
Det finst mange ulike grafiske knivar. Den vanlegaste er truleg nr. 11, som liknar veldig på den kirurgiske skalpellen med same nummer. Andre bladtypar blir brukt til treskurd, og til å skjere i lær og tjukt stoff.
Skalpellar i antikken
[endre | endre wikiteksten]- Den indiske kirurgen Sushruta brukte ulike skalpellar til kirurgiske inngrep i 700 fvt.[2][3][4]
- Dei gamle egyptarane brukte skalpellar av hardna obsidian til å lage innsnitta ved balsamering. Dette materialet er framleis i bruk.
- Dei gamle romarane brukte meir enn 150 ulike kirurgiske instrument, medrekna skalpellar.[5]
- Den indiske ayurvediske medisinen nemner bruken av kvasse bambusfliser.
Tryggleik
[endre | endre wikiteksten]Sikkerheitsskalpell
[endre | endre wikiteksten]Sikkerheitsskalpellar blir stadig meir populære. Det finst i hovudsak to typar: skalpellar med uttrekkbart blad og skalpellar med uttrekkbar slire.
Skalpellbladfjernar
[endre | endre wikiteksten]Det finst ulike spesialiserte risikoavfallsboksar kjend som skalpellbladfjernarar, som gjer det lettare og tryggare å fjerne skalpellbladet frå handtaket, utan å måtte bruke fingrar eller forceps.
Prosedyre
[endre | endre wikiteksten]Gode prosedyrar for bruk av sikkerheitsskalpellar og skalpellbladfjernarar kan potensielt bidra til å minska skalpellskadar.[6]
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Scalpel» frå Wikipedia på engelsk, den 6. april 2015.
- 1 2 Solheim, Kaare (14. februar 2009). «skalpell». Store norske leksikon. Henta 6. april 2015.
- ↑ Dwivedi & Dwivedi (2007)
- ↑ Lock etc., page 420
- ↑ «Sushruta: The first Plastic Surgeon in 600 B.C.». Internet Journal of Plastic Surgery 4 (2). ISSN 1528-8293. Arkivert frå originalen 11. oktober 2011. Henta 6. april 2015.
- ↑ «Roman ruins cast new light on a trip to doctor». Telegraph.co.uk. December 9, 2007.
- ↑ Fuentes, H., et al. (2008). "Scalpel Safety": Modeling the effectiveness of different safety devices' ability to reduce scalpel blade injuries." The International Journal of Risk & Safety in Medicine 20(1-2):83-89.