Toppand

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Toppand
Hann (øvst), ho (nedst).
Hann (øvst), ho (nedst).
Utbreiing og status
Status i verda: LC LivskraftigUtbreiinga av toppand
Utbreiinga av toppand
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Andefuglar Anseriformes
Familie: Andefamilien Anatidae
Slekt: Aythya
Art: Toppand A. fuligula
Vitskapleg namn
Aythya fuligula

Toppand er ein fugl i undergruppa dukkender i andefamilien.

Kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Læte

Toppanda er ei lita kompakt and med ganske lang hals. Det mest karakteristiske er den lange nedhengande toppen i nakken på hannen i hekketida. Denne finst på begge kjønn og i alle drakter, men ikkje så lang. Nebben er kort og brei og blågrå på farge, breiare mot spissen som er svart. Totallengda på fuglen er 40-47 cm, vengespennet 65-72 cm. Den vaksne hannen har svart hovud, bryst, overside og stjert, medan sidene, buken og undersida på vengane er kvite. Oversida på hand- og armsvingfjørene er kvite med ein tydeleg svart ende som ein strek på vengekanten. Hoa er farga i ulike nyanser av brunt, med ein jamnt mørkebrun nyanse på rygg og hovud og ein lysare brun nyanse på sidene. Hoa sin buk, vengeundersider og oversida på hand- og armsvingfjørene er kvite som på hannen. Ungfuglen er mattare gråbrun og minner elles om hoa.

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Fuglen er kontinuerleg utbreidd tvers gjennom den palearktiske region frå Stillehavskysten til Atlanterhavet. I Vest-Europa ligg tyngdepunktet i bestanden i Fennoskandia, Storbritannia og Island, medan arten finst i flekkvise bestandar lengre sør.

Biotop og leveområde i Noreg[endre | endre wikiteksten]

Frå gammalt har arten tyngdepunktet sitt i Nord-Noreg. Etter 1900 har fuglen ekspandert i Sør-Noreg, og kring 1990 var hekkebestanden rekna til 7000-10 000 par. Fuglen hekkar helst ved middels næringsrike og grunne innsjøar, av og til også ved brakkvatn.

Føde[endre | endre wikiteksten]

Dei første vekene et ungane mykje larver av fjørmygg. Toppendene finn føda si på botnen i grunt vatn.

Toppandegg
Under vinteren samlar toppender seg ofte i store flokkar.

Hekking[endre | endre wikiteksten]

Toppendene etablerer seg på hekkeplassane eit stykke ut i mai. Hoa legg 8-10 grågrøne eller blygrå egg, gjerne i same reir som andre hoer. Fuglane forsvarer ikkje territorium og hekkar gjerne i små konsentrasjonar av par. Reiret ligg oftast nær vasskanten, under ein vierbusk eller gøymd i ei tue av høgt gras. Der det finst øyar med rikeleg vegetasjon vert reiret helst lagd der. Toppanda hekkar gjerne i måsekoloniar.

Trekkvanar[endre | endre wikiteksten]

Ein god del toppender overvintrar i ferskvatn langs kysten av Sør-Noreg. Elles overvintrar dei norske hekkefuglane i Storbritannia, Nederland og kanskje Irland. I kuldeperiodar når ferskvatna frys til trekker toppendene på sjøen til grunt vatn der.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Svensk wikipedia.
  • Norsk Fugleatlas, 1994.