Universitetet i Torino

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Universitetet i Torino

Grunnlagt1404
StadTorino
MedlemskapORCID
Nettstadhttps://www.unito.it (italiensk, engelsk, kinesisk)
Inngangen til Palazzo dell'università.

Universitetet i Torino (Università degli Studi di Torino) er det eldste av tre universitet i Torino.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Universitetet er frå 1400-talet, ein periode med uro i Lombardia-regionen, då førelesarar frå universiteta i Pavia og Piacenza føreslo at det skulle opprettast ein lærestad for høgare utdanning i området. Valet fall på Torino, då det låg sentralt til, hadde eit kyrkjesete og prinsen var villig til å etablere eit universitet på sine eigne landområde. Hausten 1404 kom det ein paveleg bulle frå motpaven Johannes XXIII som etablerte universitet. Det vart formelt godkjend både av keisaren og paven i Roma, og fekk ei rekkje pavelege privilegium.

I tidlege år vart universitetet plaga av omveltingane i samband med pest i området. Universitetet var stengt i samband med den franske okkupasjonen frå 1536. Frå 1558 vart det starta undervisning igjen ved Mondovì. Først i 1566 opna universitetet igjen dørene i Torino.

Fram til andre halvdel av 1600-talet hadde universitetet ein glansperiode. Ei rekkje epidemiar, svolt og krigar gjorde at institusjonen først stagnerte, og så krympa. I 1720 eller 1721 flytta dei inn i ein ny bygning på Via Po, i sentrum av Torino. Dette markerte byrjinga på ein ny oppgangsperiode. Under hertug Viktor Amadeus II vart òg utdanningssystemet reformert. Viktor meinte at eit statleg styrt utdanningssystem var viktig for å bygge opp ein trufast herskarklasse som kunne hjelpe han å «bygge nasjonen». Nye studiar, mellom anna i italiensk retorikk, og eit internat komplett med studieassistentar, gav universitetet eit rykte som påverka utdanningsreforma i andre delar av Italia.

Nok ein krig mot Frankrike gjorde at universitetet vart stengd frå 1792 til 1799. Under det franske departementet Pô vart studia reorganisert i 1800. Universitetet vart det nest største i det franske keisarriket, berre overskugga av Paris. Etter Napoleon sitt fall vart universitetet igjen reorganisert, np etter gamle retningslinjer. I samband med opprøra i 1821 vart universitetet igjen stengd ein periode.

Utover på 1800-talet opna ei rekkje nye fakultet. Sjølv om hovudstaden vart flytta til Firenze overlevde universitetet og blømde trass i færre innbyggjarar. I 1893 flytta nokre av dei naturvitskaplege fakulteta ut til Valentino-området. I 1923 vart universitetet statleg, som ein del av ein utdanningsreform som etablerte 21 statlege universitet i Italia.

Kjende tilsette og studentar[endre | endre wikiteksten]

Tenkarar som Umberto Eco, Nicola Abbagnano og Norberto Bobbio har vore tilsette ved universitetet.

Det har uteksaminert studentar som Salvador Luria, Renato Dulbecco og Rita Levi Montalcini, nobelprisvinnarar i medisin, og innflytingsrike personar som Antonio Gramsci, Piero Gobetti og Palmiro Togliatti. Forfattaren Massimo Bontempelli studerte òg ved universitetet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Universitetet i Torino