Vestavind

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Vestavind (fleirtyding).
Vestavind-bris i Hafenbecken Schlüttsiel.

Vestavind er ein vind som kjem frå vest og blæs i ein austleg retning.

I middelhavsland er poniente namnet på ein vestavind, mistral ein kraftig nordvestleg vind og libeccio vestleg eller sørvestleg vind.

I kulturen[endre | endre wikiteksten]

I europeisk tradisjon har vestavinden vanlegvis vore rekna som den mildaste og mest gunstige av dei retningsvindane.

I gresk mytologi var Sefyros personifikasjonen av vestavind, og den som førte med seg vår og tidlege sommarbrisar. Det romerske tilsvaret hans var Favonius.

I egyptisk mytologi er Hutchai guden for vestavinden. Han blei skildra som ein mann med hovudet til ein orm.

Geoffrey Chaucer skreiv om Zephyrus sin «swete breth», eller søte pust.

I irokesartradisjon blir vestavinden ført av Dajoji, eller Panteren, og er rekna som skremmande og valdsam.[1]

Galleri[endre | endre wikiteksten]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Converse, Harriet Maxwell (1908), Myths and legends of the New York state Iroquois, Cornell University Library, Albany, University of the State of New York, s. 36–39, henta 20. desember 2023