Dølahest

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Etande dølahest.

Dølahest eller dølehest er ein av dei heilnorske hesterasane, saman med fjordingen og nordlandshesten/lyngshesten. Dølahesten er den største av desse tre. Han har opphav i Gudbrandsdalen.

Raseskildring[endre | endre wikiteksten]

Ein god dølahest skal vere sterkbygd, arbeidsviljug og ha kraftig man, hale og hovskjegg. 148-155 cm i mankehøgd vert rekna som idealstorleiken, men godt rasepreg vert rekna som viktigare enn mankehøgd. Ein dølahest skal vere rektangulær i kroppen. Dette har samanheng med gode eigenskapar som arbeidshest.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Dølahesten som rase har sitt opphav i gamle, austlandske hestetypar som har blitt kryssa med mellom anna engelsk fullblodshest. Fullblodshesten Odin, som vart innført i 1834, vart mykje brukt i avlen. I 1947 vart det for fyrste gong gjeve ut stambok for rasen.

Førekomst[endre | endre wikiteksten]

Dølahesten har status som trua-vedlikeholdt på FAO sine lister.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Dølahest