Flyktningkonvensjonen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kartskisse over land som har signert konvensjonane av 1951 og tilleggsprotokoll av 1967

Flyktningkonvensjonen[1][2][3], i norsk lovverk kalla Konvensjon om flyktningers stilling,[4] er ein konvensjon som blei utarbeidd av Dei sameinte nasjonane (SN) i kjølvatnet av andre verdskrigen for å sikra at alle flyktningar får dei universelle menneskerettane som er formulerte i Menneskerettserklæringa frå 1948.[5]

Konvensjonen blei vedtatt av generalforsamlinga i SN den 28. juli 1951, og kom i kraft 22. april 1954,[6] etter at han var ratifisert av 35 statar. Den opphavlege konvensjonen tok berre for seg europearar som hadde flykta før 1951, i praksis folk som hadde flykta som følgje andre verdskrigen. Ein tilleggsprotokoll til flyktningkonvensjonen vedtatt i 1967 gjorde reglane i konvensjonen gjeldande for alle, uansett kva tid dei flykta og kva stad dei flykta frå.[7]

Flyktningkonvensjonen definerer i artikkel 1 a kven som blir rekna som flyktning og gir alle flyktningar rett til å søka vern mot forfølging.[5] Den enkelte staten bestemmer kven som blir omfatta av vilkåra, og dette kan ha ulik tolking i dei enkelte statane.[5]

Non refoulement-prinsippet i artikkel 33 er mest sentralt i vernet og er forbodet mot å returnera flyktningar til heimlandet eller til eit anna utrygt område.[5] Flyktningkonvensjonen gjev òg nokre viktige rettar for flyktningar som rett til arbeid, utdanning, rett til å organisera seg og tilgang til domstolane i landet.[5]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. FN-sambandet. Flyktningkonvensjonen. Besøkt 19. november 2018.
  2. Ole Kristian Fauchald og Bård Sverre Tuseth, red. (2012). Global and Regional Treaties 2012. Department of Public and International law, University of Oslo. s. stikkordregister. ISBN 978-82-8063-114-5. 
  3. Magnus Buflod, Knut Anders Sannes og Kristoffer Aasebø, red. (2008). Folkerettslig tekstsamling 1883-2007 (4. utg.). Cappelen akademisk forlag. s. «Kronologisk register», stikkordregister side 961 og sidene 282-290. ISBN 978-82-02-27395-8. 
  4. «Konvensjon om flyktningers stilling - Lovdata», lovdata.no, henta 16. oktober 2023 
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Vegard Bø Bahus (20. juni 2018). «flyktningekonvensjonen». Store norske leksikon. Henta 16. september 2018. 
  6. «FNs konvensjon om flyktningers stilling». Utlendingsdirektoratet. 28. juli 1951. Henta 16. september 2018. 
  7. «Flyktningkonvensjonen», www.fn.no (på norsk), 7. juli 2023, henta 16. oktober 2023 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]