Den internasjonale romstasjonen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
«Den internasjonale romstasjonen»

Den internasjonale romstasjonen 30. mai 2011,
fotografert frå romferja «Endeavour».
Engelsk namn International Space Station (ISS),
russisk Междунаро́дная косми́ческая ста́нция (МКС)
Mannskap6
Masseca. 450 000 kg
Volum837 m³
Oppskyting20. november 1998
I bane9 251 dager
(19. mars 2024)
Bemanna8 538 dager
(19. mars 2024)
Omløp145 209
(19. mars 2024)
Periode91 minutter
Inklinasjon51,6 grader
Perihel376 km over havet
Aphel398 km over havet
Fart7 706 m/s
(27 743,8 km/h)
Konfigurasjon
Oversikt over ISS-modulane

Den internasjonale romstasjonen er ein romstasjon som går i omlaup rundt jorda i ei høgd på omtrent 386 km. Den reelle høgda vil heile tida vere litt over/under, ettersom stasjonen heile tida vert påverka av tyngdekrafta frå jorda, og av rakettane som jamleg vert avfyrt for å motverka denne.

Den første modulen til romstasjonen, kalla «Zarja», vart skoten opp i 1998. Romstasjonen har vore bemanna sidan 2. november 2000. 16 land har teke del i byggeprosjektet som er verdas største vitskaplege samarbeidsprosjekt nokosinne.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Då romferjeprogrammet vart fullført ved byrjinga av 80-talet, annonserte den amerikanske presidenten Ronald Reagan ein plan om å byggje ein permanent bemanna romstasjon. Denne planlagde romstasjonen fekk namnet «Freedom». Den amerikanske organisasjonen NASA sette straks i gang undersøkingar om kva ein kunne nytte ein slik stasjon til. Ein såg for seg stasjonen blant anna som ein verkstad for øydelagde satellittar, som observasjonspost for astronomar og som eit laboratorium både for forskarar og betalande bedrifter, samt mykje anna. NASA feilberekna kor mykje romstasjonen ville koste, og etter mange budsjettkutt med tilsvarande nedskjeringar i kva oppgåver ein kunne nytte Freedom til, vart kongressen i 1993 trøytt av å løyve pengar til prosjektet. Då Sovjetunion vart oppløyst i 1991, var det politiske landskapet og annleis enn før. Romkappløpet mellom dei to supermaktene var slutt, og dåverande president Bill Clinton kunne kunngjera at romstasjonen Freedom vart endra til Den internasjonale romstasjonen, eit samarbeidsprosjekt på tvers av landegrenser.

Den første modulen som vart skoten opp, var modulen Zarja. Modulen vart skote opp den 20. november 1998. Zarja leverer oksygen, straum, vatn og står for kommunikasjon med jorda. Sjølv om Zarja berre var konstruert for å fly opp til 6-8 månader åleine, tok det nesten to år før service modulen Zvevda kunne skytast opp og kopla seg til den 26. juli 2000. I mellomtida hadde amerikanarane skote opp modulen Unity, den første av tre tilkoplingspunkt mellom dei ulike modulane av romstasjonen. Med dei tre modulane Zvevda, Unity og Zarja tilkopla, kunne den første ekspedisjonen gå inn i romstasjonen den 2. november 2000.

Noverande status[endre | endre wikiteksten]

Den internasjonale romstatsjonen er det romfartøyet som er blitt vitja av flest folk i romfartshistorien (159 vitjingar av 124 ulike personar fram til 11. september 2006).

Bygginga av den internasjonale romstasjonen har til no vorte dyrare enn kva ein tidlegare hadde rekna med. Prosjektet er og forseinka etter at Columbia-ulykka førte til at NASA måtte innstille alle planlagde turar med romferjene. Medan alle dei amerikanske romferjene vart sett på bakken, måtte mannskapbytte skje med det russiske romfartøyet Soyuz. Ein utsette den vidare konstruksjonen av romstasjonen, og reduserte forsøka som vart gjort om bord stasjonen, ettersom ein måtte kutte ned på mannskapet om bord frå tre til berre to personar så lenge ein ikkje kunne nytte ferjene. Då ein starta opp att romferjeprogrammet, vart mannskapet på den Internasjonale romstasjonen oppjustert til 3 igjen. Det skjedde då den tyske ESA-astronauten Thomas Reiter kunne slutte seg til ekspedisjon 13 frå romferja Discovery. Pr, Oktober 2006 har det vore 14 ekspedisjonar til den internasjonale romstasjonen for å utføre diverse eksperiment, medan ein framleis held på med arbeidet for å ferdiggjera romstasjonen. Ein reknar med at romstasjonen ikkje er ferdig før tidlegast 2010. Det er då planlagd at NASA skal pensjonere sine fem resterande romferjer for eit nytt transportsystem.

Ekspedisjon Mannskap
(kaptein i kursiv)
Logo Dato for oppskyting Fartøy Dato for tilbakekomst Fartøy Lengd
(dagar)
ISS-ekspedisjon 1 William Shepherd - USA
Yuri Gidzenko - Russland
Sergei Krikalev - Russland
31. oktober 2000
07:52:47 UTC
Soyuz TM-31 21. mars 2001
07:33:06 UTC
Discovery 140,98
ISS-ekspedisjon 2 Yuri Usachev - Russland
Susan Helms - USA
James Voss - USA
8. mars 2001
11:42:09 UTC
Discovery 22. august 2001
19:24:06 UTC
Discovery 167,28
Expedition 3 Frank L. Culbertson - USA
Vladimir N. Dezhurov - Russland
Mikhail Tyurin - Russland
10. august 2001
21:10:15 UTC
Discovery 17. desember 2001
17:56:13 UTC
Endeavour 128,86
Expedition 4 Yury Onufrienko - Russland
Dan Bursch - USA
Carl Walz - USA
5. desember 2001
22:19:28 UTC
Endeavour 19. juni 2002
09:57:41 UTC
Endeavour 195,82
Expedition 5 Valery Korzun - Russland
Sergei Treschev - Russland
Peggy Whitson - USA
5. juni 2002
21:22:49 UTC
Endeavour 17. desember 2002
19:37:12 UTC
Endeavour 184,93
Expedition 6 Kenneth Bowersox - USA
Nikolai Budarin - Russland
Donald Pettit - USA
24. november 2002
00:49:47 UTC
Endeavour 4. mai 2003
02:04:25 UTC
Soyuz TMA-1 161,05
Expedition 7 Yuri Malenchenko - Russland
Edward Lu - USA
26. april 2003
03:53:52 UTC
Soyuz TMA-2 28. oktober 2003
02:40:20 UTC
Soyuz TMA-2 184,93
Expedition 8 Michael Foale - USA
Alexander Kaleri - Russland
18. oktober 2003
05:38:03 UTC
Soyuz TMA-3 30. april 2004
00:11:15 UTC
Soyuz TMA-3 194,77
Expedition 9 Gennady Padalka - Russland
Michael Fincke - USA
19. april 2004
03:19:00 UTC
Soyuz TMA-4 24. oktober 2004
00:32:00 UTC
Soyuz TMA-4 185,66
Expedition 10 Leroy Chiao - USA
Salizhan Sharipov - Russland
14. oktober 2004
03:06 UTC
Soyuz TMA-5 24. april 2005
22:08:00 UTC
Soyuz TMA-5 192,79
Expedition 11 Sergei Krikalev - Russland
John L. Phillips - USA
15. april 2005
00:46:00 UTC
Soyuz TMA-6
11. oktober 2005
01:09:00 UTC
Soyuz TMA-6 179,02
Expedition 12 William McArthur - USA
Valery Tokarev - Russland
1. oktober 2005
03:54:00 UTC
Soyuz TMA-7
8. april 2006
23:48:00 UTC
Soyuz TMA-7 189,01
Expedition 13 Pavel Vinogradov - Russland
Jeffrey Williams - USA
Thomas Reiter - Germany
30. mars 2006
02:30 UTC (Soyuz)
4. juli 2006
18:38 UTC (STS)
Soyuz TMA-8
Discovery(Reiter)
28. september 2006
01:13 UTC (Soyuz)
18. desember 2006 (STS)
Soyuz TMA-8
Discovery (Reiter)
182,65
Expedition 14 Michael Lopez-Alegria - USA
Mikhail Tyurin - Russland
Sunita Williams - USA
18. september 2006
04:09 UTC (Soyuz)
Planlangd: 8. desember, 2006 (STS)
Soyuz TMA-9
Discovery(Williams)
Planned: 20. april, 2007 (Soyuz)
9. juli, 2007 (STS)
Soyuz TMA-9
Endeavour (Williams)
~214
Expedition 15 Fyodor Yurchikhin - Russland
Clayton Anderson - USA
Oleg Kotov - Russland
Daniel Tani - USA[1]
Planlangd for 9. april, 200717. oktober, 2007
Expedition 16 Peggy Whitson - USA
Yuri Malenchenko - Russland
Léopold Eyharts - France
Robert Thirsk - Canada
Koichi Wakata - Japan
Planlangd for 6. oktober, 20074. mars, 2008

Trivia[endre | endre wikiteksten]

Amerikanararen Dennis Tito vart den første betalande romturisten då han betalte 20 millionar dollar for å komme om bord eit russisk romfartøy til Den internasjonale romstasjonen.

Den 10. august 2003 var romstasjonen og åstad for det første giftarmålet ute i rommet då den russiske kosmonauten Yuri Malenchenko gifta seg med Ekaterina Dmitrieva som under viinga var til stades i Texas.

Ekspedisjonar[endre | endre wikiteksten]

Alle permanente stasjonsmannskapa får namnet «Expidition N», der N er eit nummer som vert auka med ein for kvar ekspedisjon. Ekspedisjonane har ei gjennomsnittslengd på opphaldet på eit halvt år. Korttidsvitjarar og romturistar vert ikkje talde med som ekspedisjonsmedlemar.

Forsking[endre | endre wikiteksten]

Norske prosjekt

Forsking på «bemannet romfart og plantedyrking» i verdsrommet blei drive (og fjernstyrt) av Ciris (eller Senter for tverrfaglig forskning i rommet) i tolv år fram til februar 2018.[2]

Sjå og[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. NASA, Russlandn Space Agency Name 4 Members of Next ISS Crew 19. oktober 2006 mosnews.com, Retrieved 19. oktober 2006.
  2. Frida Holsten Gullestad. «Høster i rommet». 2018-02-20. Klassekampen . S. 9

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Den internasjonale romstasjonen