Ficus religiosa

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ficus religiosa
Ficus religiosa
Ficus religiosa
Status
Status i verda: LC Livskraftig
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Roseordenen Rosales
Familie: Morbærfamilien Moraceae
Slekt: Fikenslekta Ficus
Art: F. religiosa
Vitskapleg namn
Ficus religiosa

Ficus religiosa, også kjend som heilag fiken, gudefiken, pipal[1] og bo- eller bodhitre,[2] er eit tre i fikenslekta som er utbreidd i Sør- og Søraust-Asia. Treet er viktig i buddhismen, djainismen og hinduismen. Buddhistiske overleveringar fortel at Gautama Buddha oppnådde oppvakning under eit slikt tre. Fikentreet er også ein tradisjonell medisinplante.

Blad

Ficus religiosa kan bli opptil 20 meter høg.[3] Borken er gråleg og sprekk etterkvart som han blir eldre. Blada er runde på fasong med ein lang flik i enden, tynne og med skinande overflate. Dei har 5-7 sidevener. Fruktene er små, på storleik med ein pupill. Dei er grøne som kart og svarte når dei er mogne.[4]

Treet blir pollinert av ein særskild veps, Blastophaga quadraticeps. På stader der både fikentreet og vepsen er innført, som Israel, Florida og Hawaii, kan Ficus religiosa vera ein invasiv art.[5]

Treet kjem opphavleg frå eit område frå Himalaya til Sør-Kina, Vietnam og Nord-Thailand. Det er utbreidd som avenytre og tempeltre, både ved hindu- og buddhisttempel.

Borken frå treet har lenge vore brukt som medisin mot sår, smittestoff, diaré, diabetes og gonorré. Blada er blitt brukt mot hudsjukdommar, giftstoff og for å regulera menstruasjonssyklusen. Frukta er blitt brukt som avføringsmiddel, og i pulverform til å behandla astma. Medisinske forsøk har mellom anna påvist verknader mot fleire smittestoff og parasittar og at planten har ein god effekt mot diabetes.[4]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Oxford English Dictionary, Oxford University Press, 1971, p.1014
  2. «Ficus religiosa — Peepal». Flowers of India. Henta 3. november 2011. 
  3. Ficus religiosa L., Globinmed.com
  4. 4,0 4,1 S. B. Chandrasekar, M. Bhanumathy, A. T. Pawar,1 and T. Somasundaram, «Phytopharmacology of Ficus religiosa», Pharmacognosy Review, v.4(8) 2010
  5. Lissa Fox Strohecker, «And then the pollinator wasp arrived…», mauiinvasive.org. Opphavleg frå Maui News (13. oktober 2013).

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]