Hopp til innhald

Ficus religiosa

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ficus religiosa
Ficus religiosa
Ficus religiosa
Status
Status i verda: LC Livskraftig
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Rekkje: Karplantar Tracheophytes
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Roseordenen Rosales
Familie: Morbærfamilien Moraceae
Stamme: Ficeae
Slekt: Fikenslekta Ficus
Art: F. religiosa
Vitskapleg namn
Ficus religiosa

Ficus religiosa, også kjend som heilag fiken, gudefiken, pipal[1] og bo- eller bodhitre,[2] er eit tre i fikenslekta som er utbreidd i Sør- og Søraust-Asia. Treet er viktig i buddhismen, djainismen og hinduismen. Buddhistiske overleveringar fortel at Gautama Buddha oppnådde oppvakning under eit slikt tre. Fikentreet er også ein tradisjonell medisinplante.

Blad

Ficus religiosa kan bli opptil 20 meter høg.[3] Borken er gråleg og sprekk etterkvart som han blir eldre. Blada er runde på fasong med ein lang flik i enden, tynne og med skinande overflate. Dei har 5-7 sidevener. Fruktene er små, på storleik med ein pupill. Dei er grøne som kart og svarte når dei er mogne.[4]

Treet blir pollinert av ein særskild veps, Blastophaga quadraticeps. På stader der både fikentreet og vepsen er innført, som Israel, Florida og Hawaii, kan Ficus religiosa vera ein invasiv art.[5]

Treet kjem opphavleg frå eit område frå Himalaya til Sør-Kina, Vietnam og Nord-Thailand. Det er utbreidd som avenytre og tempeltre, både ved hindu- og buddhisttempel.

Borken frå treet har lenge vore brukt som medisin mot sår, smittestoff, diaré, diabetes og gonorré. Blada er blitt brukt mot hudsjukdommar, giftstoff og for å regulera menstruasjonssyklusen. Frukta er blitt brukt som avføringsmiddel, og i pulverform til å behandla astma. Medisinske forsøk har mellom anna påvist verknader mot fleire smittestoff og parasittar og at planten har ein god effekt mot diabetes.[4]

  1. Oxford English Dictionary, Oxford University Press, 1971, p.1014
  2. «Ficus religiosa — Peepal». Flowers of India. Henta 3. november 2011.
  3. Ficus religiosa L., Globinmed.com
  4. 1 2 S. B. Chandrasekar, M. Bhanumathy, A. T. Pawar,1 and T. Somasundaram, «Phytopharmacology of Ficus religiosa», Pharmacognosy Review, v.4(8) 2010
  5. Lissa Fox Strohecker, «And then the pollinator wasp arrived…», mauiinvasive.org. Opphavleg frå Maui News (13. oktober 2013).

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]