Landplantar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Landplantar, embryofyttar

Moos 5769.jpg

Vitskapleg namn
Embryophyta
Utbreiing
Habitat: Mest terrestrisk, men også limnisk
Område: Heile jorda
Systematikk
Domene: Eukaryota
Rike: Plantae
Viridiplantae
Klasse: Embryophyta

Landplantar er ei plantegruppe som omfattar mange av dei best kjende plantane på jorda. I tillegg til landplantane er det berre enkelte algeartar som kan leva på land. Nokre landplantar har også tilpassa seg eit liv heilt eller delvis i vatn att.

«Ilandstiginga» for om lag 440 millionar år sidan skjedde evolusjonært sett truleg via ferskvatn, ikkje via havkysten. Den næraste evolusjonære slektningen til landplantane er kransalgane.

Inndeling og taksonomi[endre | endre wikiteksten]

Den tradisjonelle inndelinga av landplantar var i mosar, karsporeplantar og frøplantar. Av desse gruppene er berre den sistnemnde naturlig. Ei inndeling i naturlege delgrupper er:

  • Levermosar (8 000 artar) var den første gruppa som skilde lag med dei andre landplantane, og står dermed karplantane fjernast.
  • Nålkapselmosar (500 artar) står i ei mellomstilling i høve til slektskap med karplantane.
  • Bladmosar (12 000 arter) var den siste gruppa som skilde lag med karplantane, og står derfor desse nærast. Bladmosar har silvev til felles med karplantene.
  • Karplantar (270 000 arter) omfattar hovudsakleg karsporeplantar (medrekna bregnar) og frøplantar (også kalla «blomsterplantar»).

Eigenskapar[endre | endre wikiteksten]

Fellestrekk (homologiar) for landplantane er kutikulaen som verner planten mot uttørking, og frøemnet. Stamarten til landplantane hadde også ei generasjonsveksling mellom ein sporeproduserande generasjon (sporofytt) og ein generasjon med kjønna formeiring (gametofytt). Til å begynna med var det gametofytten som var det mest fremtredande livsstadiet. Denne var også berar av dei to spesialiserte forplantingsorgana, det hokjønna archegonium og det hannkjønna antheridium. Dette er bevart hjå mosane, men blei endra i evolusjonens løp i stamarten til karplantane.

Utbreing og artstal[endre | endre wikiteksten]

Taltt for dei mier detaljerte gruppene av landplantar er slik:

Artsrikdom i grupper og divisjonar av grøne plantar
Gruppe Divisjon Norsk namn Artstal Artar i Norge
Grøne plantar Plantae 305 000 4 082
Grønalgar Chlorophyta Grønalgar 3 800[1] Totalt:
Charophyta Grønalgar 4 000-6 000[2] 100[3]
Landplantar Embryophyta 296 000 3 982
Mosar Marchantiophyta Levermosar 6 000-8 000[4] 277[5]
Anthocerotophyta Nålkapselmosar 100-200[6] 2[7]
Bryophyta Bladmosar 12 000[8] 823[9]
Karplantar Tracheophyta 276 000 2 880[10]
Karsporeplantar Lycopodiophyta Kråkefotplantar 1 200[11] 14[12]
Monilophyta Bregneplantar 15 000[13] 61[14]
Frøplantar Cycadophyta Konglepalmer 160[15] 0
Ginkgophyta Gingko 1[16] 0
Pinophyta Bartre 630[17] 25[18]
Gnetophyta Gnetumplantar 70[19] 0
Magnoliophyta Dekkfrøplantar 258 650[20] 2 780[21]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 343, 350, 392, 413, 425, 439, & 448. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  • Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 457, 463, & 476. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  • Havforskningsinstituttet - «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  • Crandall-Stotler, Barbara. & Stotler, Raymond E., 2000. «Morphology and classification of the Marchantiophyta», side 21, i: A. Jonathan Shaw & Bernard Goffinet (red.), Bryophyte Biology. Cambridge University Press. ISBN 0-521-66097-1
  • Universitetet i Bergen - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  • Schuster, Rudolf M., The Hepaticae and Anthocerotae of North America, Nr VI, side 712-713. (Field Museum of Natural History, Chicago 1992. ISBN 0-914-86821-7.
  • Universitetet i Bergen - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  • William R. Buck (red.), «Systematics of the Bryophyta (Mosses): From molecules to a revised classification», i: Monographs in Systematic Botany, Nr. 98, 2004, side 205-239. Missouri Botanical Garden Press.
  • Universitetet i Bergen - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  • Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005.
  • Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  • Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 103-109.
  • Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. «A classification for extant ferns», i: Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705-731.
  • Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 109-139. Lid & Lid rekner snelleplantar med 16 norske artar som eigen klasse, men her er dei rekna med til bregneplantane.
  • Gifford, Ernest M. & Adriance S. Foster, Morphology and Evolution of Vascular Plants, 3. utgåve, 1988, side 358. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1946-0.
  • Taylor, Thomas N. & Edith L. Taylor, The Biology and Evolution of Fossil Plants, 1993, side 636. Prentice-Hall, New Jersey. ISBN 0-13-651589-4.
  • Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  • Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 140-149.
  • Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  • International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, 2006. IUCN Red List of Threatened Species:Summary Statistics
  • Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 150-1120.