Imogen Heap

Imogen Heap
Heap i PopTech 2008
Fødd	9. desember 1977 (46 år)
Fødestad	Havering i London i England
Fødenamn	Imogen Jennifer Heap
Alias	Immi
Opphav	Storbritannia
Aktiv	Sidan 1997
Sjanger	Elektronisk alternativ rock indiepop synthpop ambient
Instrument	Vokal piano cello klarinett gitar trommer array mbira Hang
Tilknytte artistar	Frou Frou Urban Species IAMX Way Out West Deadmau5 Taylor Swift
Plateselskap	Almo Sounds Megaphonic RCA
Verka som	Songar låtskrivar plateprodusent lydteknikar
Prisar	æresdoktor ved Berklee College of Music

Imogen Jennifer Heap (fødd 9. desember 1977) er ein engelsk songar, låtskrivar, plateprodusent og lydteknikar. Ho er kjend for den elektroniske musikken sin og som medlem av det kortvarige prosjektet Frou Frou. Ho var fødd i London Borough of Havering og fekk pianotimar og klarinettimar då ho var ung. 13 år gammal byrja ho å skrive sine eigne songar, og lærte seg sjølv å spele gitar og trommer, i tillegg til musikkproduksjon på Atari-maskinar. Heap fekk platekontrakt med Almo Sounds då ho var 18 år gammal og seinare arbeidde med det eksperimentelle popbandet Acacia, i lag med Guy Sigsworth som gjestevokalist.

Heap gav ut debutalbumet sitt, iMegaphone (1998) med alternativ rock, igjen i lag med Sigsworth. Etter kvart vart Heap droppa av Almo Sounds og dei neste åra utan platekontrakt framførte ho fleire songar for filmen G:MT – Greenwich Mean Time, gav ut to singlar og deltok på albumet You Had It Coming av gitaristen Jeff Beck i 2001. Tidleg i 2002 skipa Heap og Sigsworth den elektroniske duoen Frou Frou, og gav ut det einaste albumet sitt, Details (2002). Duoen vart oppløyst seint i 2003, men kom saman att for å spele inn ein versjon av Bonnie Tyler-songen «Holding Out for a Hero» for filmen Shrek 2.

Heap gav ut to singlar seint i 2004 («Just for Now» og «Goodnight and Go»). Det andre studioalbumet til Heap, Speak for Yourself (2005), kom ut i Storbritannia på hennar eige selskap, Megaphonic Records. Ein singel frå albumet, «Hide and Seek», vart den mest suksessrike songen hennar til no. Han selde til gullplate i USA og vart kraftig sampla av Jason Derulo på debutsingelen «Whatcha Say». Det tredje studioalbumet til Heap, Ellipse (2009), fekk stort sett god kritikk då det kom. I 2014 kom det fjerde albumet hennar, Sparks (2014).

Heap har fått to Grammprisar og ein Ivor Novello-pris. Forskjellige artistar som Ariana Grande, Katy Perry og Taylor Swift har omtalt Heap som ei inspirasjonskjelde.

Diskografi

• iMegaphone (1998)
• Speak for Yourself (2005)
• Ellipse (2009)
• Sparks (2014)

Frou Frou

• Details (2002)

Gjesteartist

• Hate EP av Acacia (1996 • Radar Records)
• Sway EP av Acacia (1996 • Radar Records)
• Maddening Shroud EP av Acacia (1997 • WEA)
• Cradle av Acacia – alle spor utanom «Wire» (1997 • WEA)
• Blanket av Urban Species – «Blanket» og «Predictably Unpredictable» (1998)
• Amor Fati av Mich Gerber – «Embers of Love», «Sirens Call (Qishm)» og «Mare» (2000)
• ¡Viva Nueva! av Rustic Overtones – «Valentine's Day Massacre» (2001 • Tommy Boy Records)
• You Had It Coming av Jeff Beck – «Dirty Mind» og «Rollin' and Tumblin'» (2001 • Sony Music)
• Tell 'Em Who We Are av LHB – «Coming Up For Air» (2003 • Telstar TV)
• Contact Note av Jon Hopkins – «Second Sense» (2004 • Just Music)
• It's Better To Have Loved EP av Temposhark – «Not That Big (Metronomy Remix)» (2005 • Paper & Glue)
• Foiled av Blue October – «Congratulations» (2006 • Universal Records)
• Musikain av J. Peter Schwalm – «P.I.N.» (2006 • Musikain Records)
• Glittering Cloud (The Plague of Locusts) av Imogen Heap – «Plague Songs» (2006 • 4AD)
• The Invisible Line av Temposhark – «Not That Big» (2007 • Paper & Glue)
• London Undersound av Nitin Sawhney – «Bring It Home» (2008 • Cooking Vinyl)
• Kingdom of Welcome Addiction av IAMX – «My Secret Friend» (2009 • Metropolis Records)
• The Boy Who Knew Too Much av Mika – «By The Time» (2009 • Casablanca Records)
• Live at Ronnie Scott's – Jeff Beck – (2008 • Eagle Records) – (2009 • DVD)
• > album title goes here < av deadmau5 - «Telemiscommunications» (2012 • Mau5trap Recordings • Ultra Records)
• A Map of the Floating City av Thomas Dolby - «The Toad Lickers» (2011 • Lost Toy People)
• 1989 av Taylor Swift - «Clean» (2014 • Big Machine)
• One Love Manchester, «Hide and Seek» av Imogen Heap
• Do Not Revenge av Dan Black - «We Drift On» (2017 • Life Slash Dreams)

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Imogen Heap» frå Wikipedia på engelsk, den 19. juli 2018.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Imogen Heap

• Offisiell nettstad