Myiopsitta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Myiopsitta
Utbreiing
Rosa farge indikerer utbreiingsområdet til nonneparakitt i Bolivia, dei andre fargene indikerer utbreiinga til underartar av munkeparakitt
Rosa farge indikerer utbreiingsområdet til nonneparakitt i Bolivia, dei andre fargene indikerer utbreiinga til underartar av munkeparakitt
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Overorden: Neoaves
Orden: Papegøyefuglar Psittaciformes
Overfamilie: Parakittar Psittacoidea
Familie: Papegøyefamilien Psittacidae
Underfamilie: Arinae
Slekt: Myiopsitta
Bonaparte, 1854

Myiopsitta er ei biologisk slekt i papegøyefamilien med to medlemar som har eit leveområde i sørlege Sør-Amerika og i Bolivia.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Myiopsitta er mellomstore parakittar med lange halar. Kroppslengda er ca. 29-30 cm, hofuglar er mindre enn hannar. Fjørdrakta har lysegrøn overside. Panna og brystet er bleikgrå og resten av undersida er lys grønleg til gul. Handsvingfjørene er mørkeblå, og halen er lang og avsmalnande. Nebba er oransje. Dette er dei einaste papegøyefuglane som ikkje hekkar i holrom, men bygger store pinnereir.

Munkeparakitt (Myiopsitta monachus)[endre | endre wikiteksten]

er ein liten og sosial papegøyeart som har utbreiing i tempererte område frå austlegaste Bolivia, litt inn i sørleg Brasil, over Paraguay, Uruguay og mykje av austlege Argentina. Desse har vorte populære burfuglar på grunn av sosiale dugleikar og intelligent åtferd.

Munkparakittar har tilpassa seg ei rekkje habitat, inkludert savannar, skog og område med krattskog. Arten viser uvanlege eigenskapar som sterke felles parband, intrikate dugleikar til å byggje reir. Dei avslører komplekse sosiale strukturar i flokkane sine.

Eit særeige aspekt ved munkeparakittar er ei kolonial hekkeåtferd. Desse fuglane konstruerer store og intrikate reir laga av pinnar, og dannar ofte kolossale strukturar som fungerer som felles bustadkvarter for fleire par.

Den globale spreiinga av munkeparakittar er forklart som eit resultat av burfuglhandelen. Flokkar har etablert seg i ulike by- og forstadsområde over heile verda, inkludert Nord-Amerika, Europa og Asia. Dette fenomenet reiser uro om lokale økologiske skadeverknader, ettersom parakittane kan påverke stadeigne fugleartar og opptre som skadedyr for landbruket. Populariteten til munkeparakittar som burfuglar gjev innsikt i tilpassingsevna til fangenskap, sosial natur og evne til å etterlikne menneskeleg tale.

Nonneparakitt (Myiopsitta luchsi)[endre | endre wikiteksten]

lever i fuktige dalføre i den austlege skråninga av Andes, området ligg i delar av departementa Cochabamba, Chuquisaca, Potosí og Santa Cruz.

Fjørdrakta skil seg frå munkeparakitten sin fjørdrakt ved at brystet er klårt lys grå der munkeparakitten har svake, mørke tverrstriper, panna er lysare, og buken er klårare gul. Dei bygger reira i klippsider heller enn i tre.[1][2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Burgio, K. R., C. B. van Rees, K. E. Block, P. Pyle, M. A. Patten, M. F. Spreyer, and E. H. Bucher (2020). Monk Parakeet (Myiopsitta monachus), version 1.0. I Birds of the World (P. G. Rodewald, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.monpar.01
  2. BirdLife International (2023) Species factsheet: Myiopsitta luchsi. Henta 14. desember 2023

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Myiopsitta