Van Dyke Parks

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Van Dyke Parks
Clare And The Reasons + Van Dyke Parks (4660964869) (cropped).jpg
Parks på scenen under Primavera Sound i 2010
Fødd3. januar 1943 (77 år)
FødestadHattiesburg i Mississippi i USA
OpphavLos Angeles i USA
AktivSidan 1953
Sjanger
Instrument
Tilknytte artistar
Plateselskap
Verka som
  • Komponist
  • låtskrivar
  • arrangør
  • artist
  • plateprodusent
  • direktør
  • skodespelar

Van Dyke Parks (fødd 3. januar 1941)[6] er ein USA-amerikansk musikar, låtskrivar, arrangør og plateprodusent som har komponert musikk for film og fjernsyn. Han er kjend for albumet sitt Song Cycle frå 1967 og for å ha skrive tekstar til det uferdige Beach Boys-albumet Smile. I tillegg har han produsert og arrangert album for Randy Newman, Harry Nilsson, Phil Ochs, Little Feat, Happy End, Ry Cooder og Joanna Newsom. Parks har òg arbeidd med artistar som Syd Straw, Ringo Starr, U2, Grizzly Bear, Inara George, Kimbra, Suzy Williams og Silverchair.


Diskografi[endre | endre wikiteksten]

Studioalbum
Konsertalbum
Samlealbum
  • Idiosyncratic Path: Best Of Van Dyke Parks (1996)
  • Arrangements: Volume 1 (2011)
  • Super Chief: Music For The Silver Screen (2013)

Filmar[endre | endre wikiteksten]

██ Òg komponist
År Tittel Rolle
1956 The Swan George
1959 A Gift for Heidi Peter
1971 Love It or Leave It Seg sjølv / Songwriter
1980 Loose Shoes Indian No. 2
1980 Popeye Hoagy – pianisten
1985 The Beach Boys: An American Band Seg sjølv
1988 Ry Cooder & The Moula Banda Rhythm Aces: Let's Have a Ball Seg sjølv
1988 Vibes Dr. Weiner
1990 The Two Jakes Francis Hannah
1991 He Said, She Said Priest
2007 The Old, Weird America: Harry Smith's Anthology of American Folk Music Seg sjølv
2009 The People Speak Seg sjølv
2010 Who Is Harry Nilsson Seg sjølv
2010 All You Need Is Klaus Seg sjølv
2010 Phil Ochs: There But for Fortune Seg sjølv

Fjernsyn[endre | endre wikiteksten]

År Tittel Rolle Merknad
1953 Bonino Andrew Bonino Fast
1953 The Philco-Goodyear Television Playhouse Episode: «The Glorification of Al Toolum»
1954 Goodyear Playhouse Episode: «Here's Father»
1954 Ponds Theater Elisha Episode: «Elisha and the Long Knives»
1954 Campbell Summer Soundstage 2 episodar
1955 The Elgin Hour Richie Dane Episode: «Crime in the Streets»
1954-1955 Studio One in Hollywood Lawrence Alden / Robbie / Eddie Stone 3 episodar
1955 Windows The Boy Episode: «The Calliope Tree»
1956 Kraft Theatre Episode: «The Devil as a Roaring Lion»
1956 The Alcoa Hour Ted Episode: «Man on Fire»
1956 Star Tonight Episode: «A Trip to Czardis»
1956 General Electric Theater Horace Episode: «The Golden Key»
1956-1957 The Kaiser Aluminum Hour Boy / Bobby 2 episodar
1959 Brenner Jay Joplin Episode: «Family Man»
1982 Faerie Tale Theatre The Musikar Episode: «The Tale of the Frog Prince»
1990 Twin Peaks Jack Racine Episode: «Episode 12»

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Joffe, Justin (13. juni 2016). «The Day J-Pop Ate Itself: Cornelius and the Timeless Freakiness of ‘Fantasma’». The Observer. Arkivert frå originalen 4. februar 2017. 
  2. Gill, Andy. «Album review: Van Dyke Parks, Songs Cycled (Bella Union)». The Independent. Arkivert frå originalen 30. oktober 2016. Henta 29. oktober 2016. 
  3. Wood, Mickael (Dec 2006). «Strange Beauty». Spin: 95. Henta 29. oktober 2016. 
  4. Daly, David Kamp, Steven (2005). The Rock Snob's Dictionary: An Essential Lexicon Of Rockological Knowledge. Broadway Books. Henta 29. oktober 2016. van dyke parks baroque pop. 
  5. Pederson, Erik (1997). «What the World Needs Now: The New Easy Listening». Option (77). [daud lenkje]
  6. «UPI Almanac for Thursday, Jan. 3, 2019». United Press International. 3. januar 2019. Arkivert frå originalen 3. januar 2019. Henta 20. september 2020. musician Van Dyke Parks in 1943 (age 76) 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]