Charley Pride

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Charley Pride

Fødd18. mars 1934
FødestadSledge
Død12. desember 2020 (86 år)
DødsstadDallas
FødenamnCharley Frank Pride
OpphavUSA
Aktiv1966–2020
Sjangercountry
Instrumentgitar, vokal
PlateselskapRCA Records, 16th Avenue Records
Verka sombaseballspelar, musikar, songar, låtskrivar, gitarist, forretningsdrivande
PrisarGrammy Award, Favorite Country Male Artist, Favorite Country Male Artist, stjerne på Hollywood Walk of Fame, Willie Nelson Lifetime Achievement Award

Charley Pride (18. mars 193412. desember 2020)[1] var ein amerikansk countrysongar og baseballspelar.

Liv og virke[endre | endre wikiteksten]

Han var eit av elleve barn til fattige paktarar. Faren kalla guten for Charl Frank Pride, men ein feil i fødselsattesten gjorde at namnet vart Charley Frank Pride.[2] Tidlleg i tenåra byrja han å spele gitar.

Pride døydde i Dallas i Texas 12. desember 2020 av komplikasjonar frå covid-19. Han var 86 år gamal.[3]

Diskografi (utvalg)[endre | endre wikiteksten]

Studioalbum (topp 10 på Billboard Charts - Top Country Albums)

  • 1967The Country Way (#1)
  • 1968Make Mine Country (#4)
  • 1968Songs of Pride...Charley That Is (#6)
  • 1969Charley Pride in Person (#2)
  • 1969The Sensational Charley Pride (#2)
  • 1970Just Plain Charley (#1)
  • 1970Charley Pride's 10th Album (#1)
  • 1970From Me to You (#2)
  • 1971I'm Just Me (#1)
  • 1971Charley Pride Sings Heart Songs (#1)
  • 1972A Sunshiny Day with Charley Pride (#1)
  • 1972Songs of Love by Charley Pride (#1)
  • 1973Sweet Country (#3)
  • 1973Amazing Love (#1)
  • 1980There's a Little Bit of Hank in Me (#1)
  • 1982Everybody's Choice (#10)

Singler (nummer 1 på Billboard Hot Country Songs)

  • 1969 – "All I Have to Offer You (Is Me)"
  • 1969 – "(I'm So) Afraid of Losing You Again"
  • 1970 – "Is Anybody Goin' to San Antone"
  • 1970 – "Wonder Could I Live There Anymore"
  • 1970 – "I Can't Believe That You've Stopped Loving Me"
  • 1971 – "I'd Rather Love You"
  • 1971 – "I'm Just Me"
  • 1971 – "Kiss an Angel Good Mornin' "
  • 1972 – "It's Gonna Take a Little Bit Longer"
  • 1972 – "She's Too Good to Be True"
  • 1973 – "A Shoulder to Cry On"
  • 1973 – "Don't Fight the Feelings of Love"
  • 1973 – "Amazing Love"
  • 1974 – "Then Who Am I"
  • 1975 – "Hope You're Feelin' Me (Like I'm Feelin' You)"
  • 1976 – "My Eyes Can Only See as Far as You"
  • 1977 – "She's Just an Old Love Turned Memory"
  • 1977 – "I'll Be Leaving Alone"
  • 1977 – "More to Me"
  • 1978 – "Someone Loves You Honey"
  • 1979 – "Where Do I Put Her Memory"
  • 1979 – "You're My Jamaica"
  • 1980 – "Honky Tonk Blues"
  • 1980 – "You Win Again"
  • 1981 – "Never Been So Loved (In All My Life)"
  • 1981 – "Mountain of Love"
  • 1982 – "You're So Good When You're Bad"
  • 1982 – "Why Baby Why"
  • 1983 – "More and More"
  • 1983 – "Night Games"

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Countrystjärnan Charley Pride är död», Aftonbladet (på svensk), henta 13. desember 2020 
  2. Country Music Hall of Fame, arkivert frå originalen 26. september 2007, henta 13. desember 2020 
  3. Morris, Chris (12. desember 2020). «Charley Pride, Country Music's First Black Superstar, Dies of Old age at 86». Variety. Arkivert frå originalen 12. desember 2020. Henta 13. desember 2020. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Charley Pride