Edvard Alme

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Edvard Alme (fødd Edvard Germanus Johannessen, fødd 1848 i Bergen, død 1922 i Bergen) var ein norsk forretningsmann, forfattar og målmann. Alme vart fødd i Bergen, men ætta var frå Hafslo i Sogn.[1] Alme kom tidleg med i krinsen av målfolk kring Henrik Krohn, og var medskipar av Vestmannalaget i 1868 ein alder av 19. Frå 1874 og fram til 1916 var han tilsett som kontorsjef i handelshuset C. Sundt, der han vart kjend som ein framifrå administrator og vart høgt verdsett av eigarar og tilsette.[2]

I Vestmannalaget sat han i styret 1876-79 og var formann frå 1879-1908. Han sat òg som bladstyrar av For Bygd og By i 1879. I Vestmannalaget arbeidde han mykje for norsk kledebunad, felespel, song og dans og var med i «domsnemndi for skulebøker» og andre skrifter som laget hadde med å gjere.[3] Med pseudonymet Edvard Alme gav han ut fleire omsetjingar frå den vesterlandske bokheimen: I 1903 gav han ut Hermann og Dorothea av Goethe i kommisjon hjå bokhandlar Floor og to år seinare kom fyrste akt av Kaupmannen i Venezia av Shakespeare, med Gula Tidend som utgjevar. Dei to siste utgjevingane hans vart Shakespeare-sonnettor frå 1918 og Byron Kvæde (attdikting av Lord Byron) frå 1920. Båe er tospråklege og har Kristian Madsens Bokhandel som utgjevar.[4] Han sytte òg for at skriftene til Henrik Krohn vart gjevne ut på nytt.[5]

Alme fekk òg påskjøning for arbeidet han la ned som formann og drivkraft i Bergen Myrdyrkningsforening. 12. juni 1918 vart han utnemnd til Riddar av fyrste klasse av St. Olavs Orden «for Fortjenester af Myrdyrkningen paa Vestlandet».[6]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Askeland, J. (2018). Den trufaste vestmannen [Etterord]. I Alme, E. Ein flokk Shakespeare-sonnettor (s. 49-55). Bergen: Norsk Bokreidingslag. ISBN 978-82-7834-053-0
  • Eskeland, S. (1954). Johannessen, Edvard Germanus. I Norsk allkunnebok. VI. bandet (s. 943). Oslo: Fonna Forlag.

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Hannaas, T. (1922, 15. juni). Edv. G. Johannessen. Gula Tidend, s. 6.
  2. Askeland, J. (2018), s. 49
  3. Eskeland, S. (1954)
  4. Askeland, J. (2018), s. 53-54
  5. Eskeland, S. (1954)
  6. Askeland, J. (2018), s. 49-50

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]