Mensjevik

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mensjevik

LandDet russiske imperiet
Grunnlagt1903

Mensjevik er ei nemning for dei medlemene i Russlands Sosialdemokratiske Arbeidarparti RSDRP/RSDAP som var usamde med Vladimir Lenin om korleis partiet skulle fungere. Dei skilde seg ut som ei eiga gruppe etter usemje om krav til medlemmar ved partikongressen 1903.[1]

Mensjevikane meinte det tilbakeliggjande jordbrukslandet Russland, styrt av ein eineveldig tsar og utan demokratiske tradisjonar, på ingen måte var modent for sosialisme. Dermed var dei russiske sosialdemokratane si oppgåve å hjelpe den liberale opposisjonen med å opprette eit borgarleg demokrati, og straks dette var oppretta å fungere som ein sosialdemokratisk opposisjon innanfor dette og byggje opp ei sterk fagrørsle etter kvart som industriarbeidarklassen voks. Altså gå i fotspora til den sentral- og vesteuropeiske arbeidarrørsla, som mensjevikane kjende seg sterkt knytte til.

Mensjevisme blir såleis synonymt med demokratisk sosialisme i ein russisk kontekst.

Den fremste personlegdomen blant mensjevikane var Julius Martov. Martov støtta opprettinga av ei regjering som baserte seg på sovjeta (arbeidarråda) i november 1917, men kritiserte at bolsjevikane i praksis innførte eit eittpartistyre. Han kritiserte oppløysinga av den fritt valde grunnlovgivande forsamlinga vinteren 1918, der bolsjevikane var i mindretal, og kravde ei samlingsregjering av alle venstrepartia. Han kritiserte bruken av dødsstraff, som bolsjevikane hadde lova å avskaffe. Han støtta likevel sovjetregjeringa under borgar- og intervensjonskrigen, fordi alternativet var tsaren sine generalar. Men etter krigen var slutt i 1920, blei mensjevisme i alle former likevel forboden, og Martov drog i eksil, til liks med mange andre mensjevikar.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Menshevik | Definition, Facts, & History | Britannica», www.britannica.com (på engelsk), 3. august 2023, henta 27. august 2023