Milutin Milanković

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Milutin Milanković
serbisk kyrillisk Милутин Миланковић

Milankovitch som student med eit lommeur
Fødd28. mai 1879(1879-05-28)
Dalj i Austerrike-Ungarn (dagens Kroatia)
Død12. desember 1958 (79 år)
Beograd i Jugoslavia
NasjonalitetSerbar
OmrådeMatematikk, astronomi, geofysikk
Yrkematematikar, professor, astronom, ingeniør, skribent, sivilingeniør, astrofysikar, fysikar, science fiction-forfattar, geofysikar, klimaforsker
InstitusjonarUniversitetet i Beograd
Alma materTechnische Universität Wien
DoktorgradsrettleiarEmanuel Czuber
Johannes Brick
Kjend forSolinnstråling, Milanković-syklusane
MedlemSerbias vitenskaps- og kunstakademi
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Serbias vitenskaps- og kunstakademi

Milutin Milanković (28. mai 187912. desember 1958) var ein serbisk matematikar, astronom, klimatolog, geofysikar og sivilingeniør.

Milanković var professor i Beograd frå 1909 og direktør ved observatoriet der. Han arbeidde med termodynamiske og klimatologiske emne og er kjent for undersøkingane sine av klimaendringar på grunn av variasjonar i stillinga til jorda og banen i forhold til sola. Han stilte opp ein kurve med tanke på istidsinndelinga, Milanković-syklusane, for endringar i solstrålingsintensitet over dei siste 600 000 år (seinare utvida til 1 million år).

Krateret Milankovic på den andre sida av månen er namnsett etter han. Det same er eit kraterMars.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Milutin Milanković