University of Chicago

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
University of Chicago


Mottocrescat scientia vita excolatur
Grunnlagt1890
Typeprivat
StadChicago
Studentar15 000
Tilsette2 350
MedlemskaparXiv, Center for Research Libraries
Nettstadhttps://www.uchicago.edu/ (engelsk)
Graduate School of Business.
Robie House, teikna av arkitekten Frank Lloyd Wright.

University of Chicago er eit privat forskingsbasert universitet i Chicago i Illinois. Lærestaden har òg campusar i London, Paris og Singapore. Universitetet var i 2008 på åttande plass globalt på Times si liste over dei beste universiteta i verda.[1]

Historie og utvikling[endre | endre wikiteksten]

Universitetet har siden det vart grunnlagt av John D. Rockefeller i 1890 utmerkt seg som ein av dei fremste forskingsinstitusjonane i verda, og berre Cambridge har fostra fleire nobelpris-vinnarar enn University of Chicago.

I 1894 – 1904 var John Dewey tilsett ved University of Chicago der han forma tankane sine i ein empirisk teori om pragmatisme. Universitetet var ein sentral institusjon i utviklinga av atombomba under andre verdskrigen. Den italienske fysikaren Enrico Fermi deltok i Manhattanprosjektet og var tilsett ved universitetet. Arkeologen James Henry Breasted utvikla amerikansk egyptologi og studiar av Midtausten i oldtida ved University of Chicago frå 1894.

Forskarar frå universitetet har dominert samfunnsøkonomisk vitskap, med professorar som Milton Friedman, Gary Becker og George Stigler.

Skular og avdelingar[endre | endre wikiteksten]

Skulane ved University of Chicago er:

  • College of the University of Chicago (1892)
  • University of Chicago Divinity School
  • University of Chicago Booth School of Business (1898)
    • Becker Center on Chicago Price Theory
    • Center for Decision Research
    • Center for Population Economics
    • Center for Research in Security Prices (CRSP)
    • George J. Stigler Center for the Study of the Economy and the State
    • Institute of Professional Accounting
    • Michael P. Polsky Center for Entrepreneurship
    • James M. Kilts Center for Marketing
  • Harris School of Public Policy Studies (1975)
    • Center for Human Potential and Public Policy
    • Center for Policy Practice
    • Center for Social Program Evaluation
    • Cultural Policy Center
  • University of Chicago Law School (1902)
  • Pritzker School of Medicine (1927)
  • School of Social Service Administration (1920)

Forsking og ressursar[endre | endre wikiteksten]

Graduate School of Business oppnår ekstremt høge rangeringar fagleg, som regel blant dei to-tre høgaste blant business-skular i USA. Forskarar og forelesarar her omfattar nobelprisvinnarar som Milton Friedman, Gary Becker, Robert Fogel, George Stigler og Myron Scholes. Tidlegare studentar omfattar Oracle-gründer Larry Ellison.

Blant tidlegare studentar ved Law School finn me dei tidlegare justisministrane John Ashcroft og Ramsey Clark og James B. Comey, medan president Barack Obama har forelese her i fleire år. School of Social Service Administration vert òg rangert heilt i toppen blant amerikanske universitet innan utdanning av sosialarbeidarar.

Skulepengane ved University of Chicago var US$ 34 005 i 2006, eit nivå som låg over semesteravgifta ved t.d. Harvard University.

Yerkes-observatoriet i Wisconsin har det største refraktor-teleskopet i verda.

Biblioteka ved University of Chicago har 7,364 millionar titlar, som gjer det til det syttande største biblioteket i USA (2006).[2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Times – THES QS Top Universities, 201-300.
  2. American Library Association, The World Almanac side 404.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]