Carl P. Wright

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Carl P. Wright
Fødd7. september 1893
Porsgrunn
Død28. april 1961 (67 år)
Statsborgar avNoreg
PartiHøgre
Yrkepolitikar
MorHelene Gulbranson
FarAlfred P. Wright
Alle verv

Carl August Petersen Wright (7. september 189328. april 1961) var ein norsk forretningsmann, politikar og motstandsmann frå Porsgrunn. Han var ordførar i Porsgrunn frå 1931 til 1936, og representerte partiet Høgre og kjøpstadene i Telemark og Aust-Agder fylke på Stortinget i tre valperiodar frå 1937 til 1953. Alfred P. Wright var far hans.

Bakgrunn[endre | endre wikiteksten]

Wright voks opp i Porsgrunn og tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1913. Han tok over leiinga av firma P.M. Petersen & Søn etter far sin, og vart eineeigar i 1930. Frå 1920 var han disponent for Norrøna A/S som produserte og eksporterte slipeskiver, møllesteinar og treslipesteinar. Han var administrerande direktør i Norrøna A/S frå 1927 til han døydde.

Karriere[endre | endre wikiteksten]

Bystyre[endre | endre wikiteksten]

Frå 1922 var Wright vald inn i Porsgrunn bystyre som representant for Høgre. Han fekk plass i formannskapet i 1925 og var varaordførar i 1928. Sidan var han ordførar i to valperiodar; 1931–1936. Ved stortingsvalet hausten 1936 vart han vald inn på Stortinget frå dei åtte kjøpstadene i Telemark og Aust-Agder, og var stortingsrepresentant då Noreg vart angripe 9. april 1940.

Andre verdskrigen[endre | endre wikiteksten]

Wright deltok i kampane etter Nazi-Tysklands invasjon av Noreg, og var sterk motstandar av kompromiss med okkupasjonsmakta under forhandlingane sommaren/hausten 1940. Hausten 1940 var han med å organisere det fyrste motstandsarbeidet i Telemark, saman med Sverre Løberg og far og son Didrik Cappelen i Skien. Wright redigerte motstandsavisa Alt for Norge, og kom med i den såkalla Kretsen. Han vart arrestert av Gestapo og sat fengsla, for det meste på Møllergata 19 i tida frå 20. oktober til 6. februar 1942. Grunna tortur-skadar vart han overført til Ullevål sjukehus, der han klarde å rømme. Han kom seg så over til Sverige og vidare til Storbritannia. Frå 1942 til 1945 var han marineoffiser og aktiv med militære oppgåver og offentlege verv fram til frigjeringa.

Etter andre verdskrigen[endre | endre wikiteksten]

Gjennom stortingsvalet 1945 fekk Wright fornya tillit, og han vart attvald også i 1949. Alle sesjonane 1945–1953 var han nestformann i Protokollkomiteen. Før stortingsvalet 1953 var valordninga med separate by- og landkrinsar oppheva, og veljarane gjekk til val i fylkesvise krinsar. Bymannen Wright tapte nominasjonen i Telemark Høgre, til fordel for John Lyng. Nominasjonsmøtet meinte Wright hadde liten appell utanfor byane i Telemark, og elles hadde uttent si tid. Trass i at Høgre auka med fire mandat i det nye stortinget, lukkast ikkje partiet å verte representert frå Telemark.

Wright tok verv som president i Norges Forsvarsforening 1957–1961 og var styremedlem i Det norske Flyktningeråd. Frå 1956 til 1959 var han styremedlem både Hjartdøla kraftverk, Bagn kraftverk og Åbjøra kraftverk. Elles var han ei tid formann i Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening.

Wright var katolikk og rådgjevar til biskop Jacob Mangers. Han stridde aktivt for å få fjerna grunnlovsforbodet mot jesuittane og var kontaktmann mellom den katolske kyrkja og dei politiske partia då saka kom opp i stortinget hausten 1956. Grunnlova vart endra 1. november 1956, etter særleg stor oppslutning i Arbeidarpartiet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]