Hopp til innhald

Davies Gilbert

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Davies Gilbert

Fødd6. mars 1767
St Erth
Død24. desember 1839
Eastbourne
NasjonalitetDet sameinte kongeriket Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia
Yrkeingeniør, politikar, skribent, geolog
Alma materPembroke College
EktefelleMary Ann Gilbert
MedlemRoyal Society
American Academy of Arts and Sciences

Davies Gilbert PRS (fødd Davies Giddy, 6. mars 1767–24. desember 1839) var ein engelsk inginiør, forfattar og politikar. Han blei vald inn i Royal Society den 17. november 1791, og var leiar for det frå 1827 til 1830.[1][2] Han endra namnet sitt til Gilbert i 1817.[3]

Liv

[endre | endre wikiteksten]

Davies Giddy blei fødd 6. mars 1767 som den andre av dei tre barna til Edward Giddy, som var prest ved St Erth's church, og kona hans Catherine, som var dotter av Henry Davies frå Tredrea i St Erth i Cornwall. Den eldre broren hans, som også heitte Davies til fornamn, døydde mindre enn eit døgn etter fødselen i 1766. Det tredje barnet deira, Mary Philippa Davies Giddy (kjend som Philippa), blei fødd i 1769.[4] Familien Giddy flytta til Penzance, der dei budde i Chapel Street i 1775, til Catherine Giddy arva familiebustaden Tredrea i St Erth. I 1780 vende familien tilbake til St Erth, og Davies og systera fekk undervising av faren. Davies Giddy tok seinare Gilbert som etternamn. Dette var etternamnet til kona hans, agronomen Mary Ann Gilbert, som han gifta seg med i påska 1808.[2]

Davies var elev ved Penzance Grammar School og blei deretter undervist av far sin og av matematikaren, astronomen og presten Malachy Hitchins.[5] Då han var 17 blei han på anbefaling frå Hitchins send til Bristol for å studera ved Benjamin Donne sitt Mathematical Academy, der han var i tre år. Systera Philippa avslutta på same tid sin eigen skulegang med den kjende «blåstrømpa» Hannah More.[6] Davies blei så student ved Pembroke College i Oxford i 1786. Han gjekk ut med ein MA 29. juni 1789.[2]

Davies var High Sheriff of Cornwall frå 1792 til 1793. Han var vald inn i Det britiske underhuset for Helston i Cornwall frå 1804 til 1806 og for Bodmin frå 1806 til 1832.

Giddy var ein nær venn av legen Thomas Beddoes. Han hadde vore på Beddoes sine førelesingar i Oxford då Beddoes blei University Reader in Chemistry i 1788, og hadde støtta Beddoes i planane hans for Pneumatic Institution i Bristol. Han la merke til og oppmuntra Humphry Davy i det vitskaplege arbeidet hans, og overtydde Beddoes om at Davy var den rette mannen til å arbeida ved laboratoriet på institusjonen.[7]

Ingeniørpionerar som Jonathan Hornblower, Richard Trevithick and Thomas Telford kom til han for dei matematiske evnene hans.[8] Han hadde også interesse for kornisk historie og kultur. Han flytta til dømes ein keltisk kross som stod nær Truro, ved Redruth Road der det hadde vore brukt som portstolpe, og sette det opp i ein kyrkjegard i den nye heimen sin Eastbourne.[9]

Han forska til og gav ut A Parochial History of Cornwall, og samla og gav ut ei rekkje korniske carolar.[10][11]

Han var redaktør for ei utgjeving av eit korniskspråkleg dik om pasjonsoga: Passyon agan Arluth, as Mount Calvary (1826).[12] Han blei vald inn i Society of Antiquaries i 1820.[2] Gilbert var leiar for Royal Geological Society of Cornwall frå selskapet blei grunnlagt i 1814 og til han døydde.[13] Han blei vald til utanlandsk æresmedlemg av American Academy of Arts and Sciences i 1832.[14]

Han døydde i Eastbourne i Sussex julaftan 1839.[15]

Familie

[endre | endre wikiteksten]

Gilbert gifta seg med Mary Ann Gilbert 18. april 1808. I 1816 tok han etternamnet hennar, Gilbert, for å føra det vidare.[16] Dette gjorde at paret kunne arva den store eigedommen til onkelen hennar Thomas Gilbert i Sussex, som ikkje hadde nokon mannleg arving.[2][17]

Gilbert hadde tre døtrer og ein son som overlevde han. Sonen deira John Davies Gilbert (5. desember 1811–16. april 1854) blei vald inn som Fellow of the Royal Society i 1834,[18] men ser ikkje ut til å ha gitt ut noko vitskapleg arbeid. Den eldste dottera, Catherine, gifta seg med John Samuel Enys (f. 1796) 17. april 1834.[19][20] Sonen hennar John Enys (1837–1912) blei ein kjend naturforskar på New Zealand.[21] Den neste dottera Annie blei gift med Henry Owen, som var prest i Heveningham i Suffolk, i 1851.[22] Dei siste døtrene deira var Mary Susannah og Hester Elizabeth.[23]

Utgjevingar

[endre | endre wikiteksten]

Bøker og andre utgjevingar skrivne eller redigerte av Davies Gilbert er mellom anna:[24]

  • Plain Statement of the Bullion Question (1811)
  • Some ancient Christmas Carols, with the Tunes to which they were formerly sung in the West of England. Collected by D. Gilbert. London : J. Nichols and Son, (1822).[25]
  • Some ancient Christmas Carols, with the tunes to which they were formerly sung in the west of England. pp. x. 79. J. Nichols and Son: London, 1823
  • "On the vibrations of heavy bodies in cycloidal and in circular arches, as compared with their descents through free space; including an estimate of the variable circular excess in vibrations continually decreasing." By Davies Gilbert, .. London : printed by William Clowes, [1823] 15,[3]p. 'Extracted from the Quarterly Journal, Vol. XV'.
  • A Cornish Cantata. [Names of places in Cornwall arranged in the form of verses.] [Privately printed? East-Bourn?] 1826.
  • Mount Calvary; or, the History of the Passion, Death and Resurrection of Jesus Christ, written in Cornish (as it may be conjectured) some centuries past. Interpreted in English, in ... 1682, by J. Keigwin . Edited by D. Gilbert. pp. xxii. 96. Nichols and Son: London, 1826.
  • "On the expediency of assigning Specific Names to all such Functions of Simple Elements as represent definite physical properties; with the suggestion of a new term in mechanics; illustrated by an investigation of the Machine moved by Recoil" ... From the Philosophical Transactions. pp. 14. [Privately printed:] London, 1827.
  • "Some Collections and Translations respecting St. Neot, and the former state of his Church." In : Hedgeland (J. P.) A Description ... of the ... decorations ... in the Church of St. Neot, etc. 1830.
  • A Cornish dialogue between Tom Pengersick and Dic. Trengurtha. East-Bourn : Davies Gilbert, [ca. 1835](In verse.)
  • The Parochial History of Cornwall, Founded on the Manuscript Histories of Mr. Hals and Mr. Tonkin; with Additions and Various Appendices, 4 vols., London, 1838. (includes copious extracts from J. Whitaker, Daniel Lysons and Samuel Lysons, &c. and geological notices by Dr. Boase).

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ George Clement Boase (1890). "Gilbert, Davies". In Dictionary of National Biography. 21. London. pp. 323-324.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Obituary: Davies Gilbert, Esq. V.P.R.S». The Gentleman's Magazine (F. Jefferies) XIII (1): 208–211. January 1840. Henta 2 April 2008. 
  3. ↑ Biographical Index of Former Fellows of the Royal Society of Edinburgh 1783–2002 (PDF). The Royal Society of Edinburgh. July 2006. ISBN 0-902-198-84-X. Arkivert frå originalen (PDF) 24 January 2013. Henta 6 July 2016. 
  4. ↑ Cornwall On-line Parish Clerks
  5. ↑ The West Briton, 3 January 1840 "Death of Davies Gilbert Esq." – quotation:"His preliminary education was conducted at home; and at a very early age he contracted an intimacy, which continued until death, with the Rev. Malachy Hitchens, vicar of St. Hilary, a gentleman of high and well-deserved celebrity as a mathematician and astronomer, and as editor of the Nautical almanack."
  6. ↑ A C Todd Beyond the Blaze
  7. ↑ Stansfield, Dorothy A.; Stansfield, Ronald G. (1986). «Dr Thomas Beddoes and James Watt: preparatory work 1794–96 for the Bristol Pneumatic Institute». Medical History 30 (3): 276–302. PMC 1139651. PMID 3523076. doi:10.1017/s0025727300045713. 
  8. ↑ «Cornish characters and strange events». Henta 29 March 2012. 
  9. ↑ Website of Eastbourne Pagan Circle accessed 28 October 2006 Arkivert 7 October 2006 ved Wayback Machine.
  10. ↑ A Parochial History of Cornwall : This book provides the first written evidence of the use of Saint Piran's Flag.
  11. ↑ hymns and Carols for Christmas website
  12. ↑ Kent, Alan M. (2000). The literature of Cornwall: Continuity, Identity, Difference 1000–2000. Redcliffe Press. s. 42, 66. 
  13. ↑ Todd, A. C. (1964). «The Royal Geological Society of Cornwall». I K. F. G. Hosking & G. J. Shrimpton. Present Views of Some Aspects of the Geology of Cornwall and Devon. Penzance: Royal Geological Society of Cornwall. s. 1. 
  14. ↑ «Book of Members, 1780–2010: Chapter G» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Henta 7 August 2014. 
  15. ↑ Biographical Index of Former Fellows of the Royal Society of Edinburgh 1783–2002 (PDF). The Royal Society of Edinburgh. July 2006. ISBN 0-902-198-84-X. Arkivert frå originalen (PDF) 24 January 2013. Henta 6 July 2016. 
  16. ↑ Change of name: ODNB states 1817. Venn Alumni Cantabrigienses[daud lenkje] says 1816:12:10
  17. ↑ Burke's A Genealogical and Heraldic History of the Commoners of Great Britain ...1838, Volume 4, page 323: Gilbert of Tredrea and East-bourn article(via Google Books)
  18. ↑ «List of Fellows of the Royal Society, 1660–2006». Royal Society Library & Information Services. Arkivert frå originalen 10 February 2007. Henta 6 October 2006.  . He was described as "a Gentleman much attached to Science being desirous of admission into the Royal Society".
  19. ↑ Burke's A Genealogical and Heraldic History of the Commoners of Great Britain ...1838| volume=4, page 373: Enys article. (via (Google Books)
  20. ↑ For more information on Catherine Enys, see The Enys Family Archive online.
  21. ↑ Dictionary of New Zealand Biography article, accessed 7 November 2006
  22. ↑ Gentleman's Magazine July–December 1851, Page 648: Marriages(via Google Books)
  23. ↑ Burke's A Genealogical and Heraldic History of the Commoners of Great Britain ...1838, Volume 4, page 323: Gilbert of Tredrea and East-bourn article(via Google Books)
  24. ↑ Sources: British Library Integrated Catalogue and Cornwall County Library Catalogue
  25. ↑ This collection and the second edition (1823) includes the first publication of the well-known carols: A Virgin Most Pure and The First Nowell That The Angel Did Say.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Davies_Gilbert&oldid=3448345»