Geitrams

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Geitrams
Geitrams
Geitrams
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Myrteordenen Myrtales
Familie: Mjølkefamilien Onagraceae
Slekt: Mjølkeslekta Epilobium
Art: Geitrams C. angustifolium
Vitskapleg namn
Chamaenerion angustifolium

Geitrams (Chamaenerion angustifolium) er ein meterhøg fleirårig plante i mjølkefamilien.

Utsjånad[endre | endre wikiteksten]

Frukt og frø av geitrams.

Geitrams har krypande jordstengel og ugreina tettblada stengel. Planten vert meterhøg eller meir. Han blomstrar i juli med mørkraude begerblad og store fiolettraude kronblad. Frøkapselen er dunhåra, og på hausten kan lufta nesten verte fylt med flygande geitramsfrø.

Ei gruppe geitrams i Troms.

Økologi[endre | endre wikiteksten]

Geitrams veks på tørre , solrike stader. Typiske voksestader er branntomter, hogstflater og vegkantar, men han veks òg i skog og på annan eng, men han utviklar seg dårlegare, og blomstar ikkje, på skrinn mark.

Geitramsen veks over heile Europa, nesten heile Asia og Nord-Amerika og Grønland; i Noreg høgt over tregrensa.

Kultur[endre | endre wikiteksten]

Dei dunhåra frøa har vore samla, reinska og spunne til tråd, helst i blanding med bomull. Dei er òg brukte til å spinne veker.

Røtene er tørka og malne til mjøl, og det er brygga mjød og eddik på dei. Dei unge lyse stengelskota er brukte som grønsaker, og blada er brukte i salat. Blada er òg tørka og brukt som forfalsking for te. Slik te vil smake noko bitter.

Ei teikning av blomstrande geitrams pryder pappen som Tine BA sel skumma mjølk i. Geitrams er fylkesblomster i Hedmark.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]