Gjestgjevarstaden på Skjerjehamn
Gjestgjevarstaden på Skjerjehamn ligg på Skjerjehamn i Gulen kommune i Vestland. Skjerjehamn ligg på nordvestodden av Sandøya, på ei øy like ved. Det er seinare laga ei fylling til Blidensol. Bygningen som inneheld hotell og reiselivsanlegg er frå 1891.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Skjerjehamn skal ha vore kremmarstad frå gammalt av. Oftast var det kjøpmenn frå Bergen som fekk i gang desse stadene langs kysten. Det vart sett opp hus, og så sende ein handelsmenn dit.[1]
Den første kremmaren var Jon Dirch som ifylgje manntal skal ha drive «Kremmerleie» i 1665. Jakob Robertson var gjestgjevar til 1707.[2]
Det første kongelege privilegium[endre | endre wikiteksten]
Lars Pedersen Møhlen er nemnd som gjestgjevar i 1728. Kona hans heitte Ingeborg Jacobsdatter. Lars hadde stor gjeld og måtte auksjonere bort staden. Han døydde omkring 1735. I 1738 greidde Ingeborg å kjøpe att husa. Året etter kjøpte ho heile garden Vatsvik ved Skjerjehamn på auksjon. Ingeborg fekk kongeleg privilegium til å drive gjestgjevarstad i Skjerjehamn 28. mars 1743. I 1746 måtte ho selje til Berte Katrine Brede som var gift med Gabriel Andreas Jæger. 2. februar 1753 fekk han løyve til å drive gjestgjevarstaden, og i 1755 fekk han kongeleg privilegium. Jæger vart klaga for ulovlig brennevinsal og tjuveri og måtte i 1795 selje gjestgjevarstaden, holmane og privilegia til Torgeir Olsson Bjelland. Gjestgjevarstaden vart seld ei rekkje gonger. I 1838 vart staden matrikulert og var då eigd av Nathanael Sunde Ross.[3]
30. juli 1840 kjøpte prost Dahl heile eigedommen Han ville få slutt på brennevinshandelen, men Nathanael fekk drive verksemda, og i 1847 fekk han kjøpe ho att. Han måtte forplikte seg til ikkje å selje brennevin til andre enn til ferdafolk. Son hans, Gabriel Nathanaelson Ross, selde i 1861 Skjerjehamn til Wilhelm Schreuder. Han fekk i 1826 løyve til å drive gjestgjevarstaden og handelen i Skjerjehamn. Det kom no istand dampbåtrute mellom Stavanger Bergen og Lærdal som stoppa i Skjerjehamn. Fylkesbaatane kom i drift i 1858.[4]
Skildring av staden[endre | endre wikiteksten]
I Skillingsmagasinet frå 1870 er staden skildra:
Stedet frembyder som saamange andre Handelssteder paa vor Vestkyst, med sin Gruppe af hvidmalede, vel vedligeholdte Huse, med en grøn Plet og nogle Træer i sin umiddelbare Nærhed, et venligt Skue, der gjør et saameget mere behageligt Indtryk som det afgiver en sterk kontrast til de Nøgne og golde Omgivelser.[5]
Skjerjehamn vert bygd ut[endre | endre wikiteksten]
Otto Kristian Schreuder fekk skøyte på eigedommen 23. juni 1880. Otto bygde mange hus på eigedommen. I 1891 sette han opp den store hovudbygningen som står der no. Byggmeister var Anders Korsvold. Huset er i to etasjar med loft og kjellar. Bygningen inneheld gjesterom for overnatting og bustad for eigaren. Bygningen er i sveitserstil.[6]
Same året bygde han kai til dampbåtane. I 1896 sette han opp et stort trelastlager. Postopneri, telegrafstasjon og rikstelefon kom til Skjerjehamn i hans dagar. Landhandelen auka sterkt og Skjerjehamn vart omlastingsstad for fleire båtruter. Schreuder dreiv Skjerjehamn til 1918. Då flytta han og familien til Bergen.[7]
1900-talet[endre | endre wikiteksten]
Schreuder si eldste dotter, Gunhild Ottodatter Schreuder, gifte seg med Johannes Iverson Steine som drev trelastfabrikk i Dingja. Dei tok over Skjerjehamn i 1918 og sette opp notbarkeri, nothengje og ein slipp. I 1926 sette han opp ny butikk og kontorbygning nede ved kaien. under krisetida i 1930-talet måtte han selje ut det meste. Ingolf Troland kjøpte det som var att av eigedommen i 1946 og dreiv den til 1954. Franz Berhnard Hesvik kjøpte eigedommen i 1954. Husa vart sette i god stand og fekk innlagt vann og bad. Borna hans, Arne, Bjarne og Målfrid, fekk skøyte på eigedommen i 1982, men hadde då flytta til Bergen.[8]
2000-talet[endre | endre wikiteksten]
I 2004 vart syskena Hesvik samde om å selje eigedommen. Sidan 1996 hadde det vore drive ei enkel form for utleige av husa då det ikkje var tilstrekkeleg med rom til å drive lønsamt.[9] I 2005 kjøpte fiskeoppdrettar Ola Braanaas Skjerjehamn. Han har rusta opp staden til å bli eit moderne reiselivsanlegg, men samtidig prøvde han å ta vare på dei historie røtene. 4. august 2007 vart statuen av Olav V avduka. Den var laga av bilethoggeren Knut Steen.[10]
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 23
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 25
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 26-28
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 28
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid bind 3 side 32
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
- ↑ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 34
- ↑ Reigstad, Magne: «Kvitter seg med kystperle»
- ↑ Fylkes arkivet: «Handelsstaden Skjerjehamn»
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
- Brekke, Ingeborg; «Skjerjehamn - eit handels-og kommunikasjonssenter i leia» i Glimt fra Gulen 1998
- Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996
- Reigstad, Magne: «Kvitter deg med kystperle» i Bergens tidende, Hus og hjem side 4 10. september 2004
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
- Nrks Fylkesleksikon: «Slutt på Skjerjehamn-epoken»
- Nrks Fylkesleksikon: «Handels og gjestgiverstader i Gulen»[daud lenkje]
- Nrks Fylkesleksikon: «Skjerjehamn» Arkivert 2012-08-15 ved Wayback Machine.
- Nrks Fylkesleksikon: «Herskapshus og hotell i Skjerjehamn»
- Fylkes arkivet: «Handelsstaden Skjerjehamn»