Kjempebjørnekjeks

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks
Utbreiing og status
Status i verda: LC Livskraftig
Status i Noreg: Framandart med svært høg risikoUtbreiinga av Kjempebjørnekjeks
Utbreiinga av Kjempebjørnekjeks
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Skjermplanteordenen Apiales
Familie: Skjermplantefamilien Apiaceae
Underfamilie: Apioideae
Slekt: Bjørnekjeksslekta Heracleum
Art: Kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum
Vitskapleg namn
Heracleum mantegazzianum

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er ein to-årig urt i skjermplantefamilien. Han kan verta opptil fire meter høg, og er svært hardfør. Spreiingsevna gjer at han ofte hemmar eller utkonkurrerar annan plantevekst. Han breier seg ofte langs vegkantar, bekkekantar og eng. I Noreg er han ganske vanleg på Austlandet og nordover mot Trøndelag.

Safta frå planta er giftig, og gjev ved eksponering under sollys hudreaksjonar på utsette område (fytofototoksisk reaksjon). Dette gjev seg vanlegvis utslag i rauda, kløde, svie, eksem og i vondaste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) då giftstoffa gjer huda ømfintleg for UV-strålar. Denne ømfintlegheita kan halda fram i inntil eit år etter eksponering.

Ved nedklipping bør ein ha på seg verneutstyr, og dessutan huske på å vaska kutteredskapar av metall etter bruk, då safta verkar oksiderande.

Kjempebjørnekjeks kan vera vanskeleg å skilja frå tromsøpalme (Heracleum tromsoensis).

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Planta er naturalisert overalt i Europa, der han invaderer stadar med lett skugge, vedvarande fuktig jord med eit høgt innhald av humus og næringsstoff. Den stammar endå opphavleg frå den nordlege fjellkjede i Kaukasus, der den finst i snever, lysningar, skogbryn og ofte langs vannløp. Desse områda har ein årleg nedbør på 1000–2000 mm og eit temperert, kontinentalt klima. Ved landsbyen Omalo i Tushetidalen i Georgia finst han saman med m.a. Aquilegia olympica, Dactylorhiza euxina, Echium russicum, bekkeblom, enghumleblom, marianøkleblom, brudespore, Primula luteola og Tanacetum coccineum.

Nedkjemping[endre | endre wikiteksten]

Kjempebjørnekjeks er ei innført plante og difor ikkje opphavleg heimehøyrande i Noreg. I Fremmedartslista 2018 er kjempebjørnekjeks vurdert til å ha svært høg risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[1]

Fleire stader har planta spreidd seg uhemma og har danna tette felt der dei skuggar for alt anna. Dette har ført til at mange meiner at planta bør utryddast, og mange kommunar har sett planar i verk for nedkjemping av kjempebjørnekjeks.

Kjempebjørnekjeks kan verta kjempa mot ved hjelp av:

  • Rotstikking/oppgraning
  • Avskjering av blomsterskjermane (ei plante kan setja fleire tusen frø)
  • Slått
  • Jordhandsaming
  • Beiting
  • Punktsprøyting
  • Flytande nitrogen

I kulturen[endre | endre wikiteksten]

Det engelske progrock-bandet Genesis har ein song med namn «The Return of the Giant Hogweed» på albumet Nursery Cryme frå 1971. Den mørke og humoristiske teksten i songen skildrar eit åtak på menneskje utført av kjempebjørnekjeksen.[2]

Galleri[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Elven R; Hegre H; Solstad H; Pedersen O; Pedersen PA; Åsen PA; Vandvik V (5. juni 2018). «Heracleum mantegazzianum, vurdering av økologisk risiko». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet. Henta 27. mai 2022. 
  2. MA, Dave Eldergill (6. november 2021). «Genesis: The Return of the Giant Hogweed». The Riff (engelsk). Henta 26. mai 2022. 

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • L. Gereraas, I. Salvesen og Å. Vika (red.): Norsk svartelista 2007 – Økologiske risikovurderingar av framande arter. Artsdatabanken Noreg 2007.
  • J. Thiele og A. Otte: Impact of Heracleum mantagazzianum on invaded vegetation human activities. I: P. Pysek, M. J. W. Cock og H. P. Ravn: Ecology and management of giant hogweed, Heracleum mantagazziuanum. Kap. 9.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]