Linus Pauling

Linus Pauling
	Linus Pauling
	;
Fødd	28. februar 1901; Portland i Oregon
Død	18. august 1994; Big Sur
Nasjonalitet	USA
Område	kvantekjemi, biokjemi, fysikalsk kjemi
Yrke	kjemikar, fysikar, esperantist, universitetslærar, biokjemikar, fredsaktivist, krystallograf, biofysiker, aktivistaksjonær
Institusjonar	California Institute of Technology; Linus Pauling Institute; University of California, San Diego; Stanford University; Oregon State University
Alma mater	California Institute of Technology; Oregon State University; Washington High School
Doktorgradsrettleiar	Roscoe G. Dickinson; Richard C. Tolman
Doktorgradsstudentar	Jerry Donohue; Martin Karplus; Matthew Meselson; Edgar Bright Wilson; William Lipscomb
Ektefelle	Ava Helen Pauling
Barn	Peter Pauling
Medlem	Royal Society; American Philosophical Society; Det bayerske vitskapsakademiet; National Academy of Sciences; International Academy of Quantum Molecular Science; Det franske vitskapsakademiet; American Academy of Arts and Sciences; Det sovjetiske vitskapsakademiet; Royal Society of Edinburgh; Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina; Académie nationale de médecine; Det polske vitenskapsakademi

Linus Carl Pauling (28. februar 1901–19. august 1994) var ein amerikansk kvantekjemikar, biokjemikar, forfattar og fredsaktivist. Han gav ut over 1 200 bøker og artiklar, rundt 850 av dei om vitskaplege emne.^[1] New Scientist kalla han ein av dei 20 største vitskapsfolka gjennom tidene.^[2] I 2000 var han rangert som den 16. viktigaste vitskapsmannen i historia av The scientific 100.^[3]

Pauling var ein pionér når det gjaldt å nytta kvantemekanikk innan kjemi, og han mottok Nobelprisen i kjemi for forskinga si på naturen til kjemiske bindingar. Han gav òg viktige bidrag til å bestemma krystall- og proteinstrukturar, og var ein av grunnleggjarane av molekylærbiologi.

Pauling var kjent for vidfemnande kunnskapar innan uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, radioaktiv nedbryting og etterverknadene etter kjernefysiske eksplosjonar, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for kampanjen sin mot atomprøvesprengningar over bakken, og er ein av berre fire personar i historia som individuelt har motteke to nobelprisar.^[4] Han er òg ein av berre to som har motteke to prisar i ulike felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den einaste som har motteke to prisar utan å dela med andre.^[5]

Seinare i livet vart han ein aktivist for regelmessig inntak av massive dosar med vitamin C, ein praksis som ikkje har fått innpass i medisinsk praksis, men som har vorte sentral innanfor den alternative behandlingsforma ortomolekylær medisin (nærskyldt med kosthaldsmedisin). Han meinte blant anna at vitamin C kunne hjelpa mot forkjøling og at større inntak av vitaminet ville føra til ein livsforlengande effekt, men begge delar har seinare vorte attendevistw.^[6]

Prisar og utmerkingar (utval)[endre | endre wikiteksten]

1931 – ACS Award in pure chemistry
1954 – Nobelprisen i kjemi
1962 – Nobels fredspris
1967 – Lenins fredspris

Verk av Linus Pauling[endre | endre wikiteksten]

Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda (Jones And Bartlett Publishers) ISBN 0-867-20278-5
Pauling, L. The Nature of the Chemical Bond (Cornell University Press) ISBN 0-8014-0333-2
Pauling, L., and Wilson, E. B. Introduction to Quantum Mechanics with Applications to Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-64871-0
Cameron E. and Pauling, L. Cancer and Vitamin C: A Discussion of the Nature, Causes, Prevention, and Treatment of Cancer With Special Reference to the Value of Vitamin C (Camino Books) ISBN 0-940159-21-X
Pauling, L. How to Live Longer and Feel Better (Avon Books) ISBN 0-380-70289-4
Pauling, L. Linus Pauling On Peace – A Scientist Speaks Out on Humanism and World Survival (Rising Star Press) ISBN 0-933670-03-6
Pauling, L. General Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-65622-5
Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda New Publication 2008 (I.B. Tauris) ISBN 978-1845118891
The Pauling Catalogue (Oregon State University Libraries) ISBN 0-9629082-3-1

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar

↑ Pauling, Linus (1997). Pauling, Jr., Linus, red. Selected papers of Linus Pauling (Volume I utg.). River Edge, NJ: World Scientific. s. xvii. ISBN 978-9810229399.
↑ Horgan, J (1993). «Profile: Linus C. Pauling – Stubbornly Ahead of His Time». Scientific American 266 (3): 36–40. Bibcode:1993SciAm.266c..36H. doi:10.1038/scientificamerican0393-36.
↑ Simmons, John (1996). The scientific 100 : a ranking of the most influential scientists, past and present. Secaucus, NY: Carol Publ. Group. ISBN 978-0806517490. Henta 26 May 2015.
↑ Marie Curie, John Bardeen og Frederick Sanger er dei andre. Som Watson bekrefter, var Pauling også nær ved å bli oppdagaren av DNA-strukturen som Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins fekk Nobelprisen for.
↑ Dunitz, s. 222
↑ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Henta 12. april 2016.

Bibliografi

Dunitz, J.D. (1996). «Linus Carl Pauling. 28 February 1901-19 August 1994». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society 42: 316–326. doi:10.1098/rsbm.1996.0020.

Denne artikkelen bygger på «Linus Pauling» frå Wikipedia på engelsk, og «Linus Pauling» frå Wikipedia på bokmål den 23. september 2019.

[VolumeI-1] Pauling, Linus (1997). Pauling, Jr., Linus, red. Selected papers of Linus Pauling (Volume I utg.). River Edge, NJ: World Scientific. s. xvii. ISBN 978-9810229399.

[Horgan-2] Horgan, J (1993). «Profile: Linus C. Pauling – Stubbornly Ahead of His Time». Scientific American 266 (3): 36–40. Bibcode:1993SciAm.266c..36H. doi:10.1038/scientificamerican0393-36.

[Sci100-3] Simmons, John (1996). The scientific 100 : a ranking of the most influential scientists, past and present. Secaucus, NY: Carol Publ. Group. ISBN 978-0806517490. Henta 26 May 2015.

[4] Marie Curie, John Bardeen og Frederick Sanger er dei andre. Som Watson bekrefter, var Pauling også nær ved å bli oppdagaren av DNA-strukturen som Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins fekk Nobelprisen for.

[5] Dunitz, s. 222

[6] «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Henta 12. april 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]