Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er ein av dei fem opphavlege nobelprisane. Det kongelege svenske vitskapsakademiet vedtek kven som har vunne prisen kvart år i byrjinga av oktober.

Prisvinnarar

År	Namn	Land	Grunngjeving
1901	Jacobus Henricus van 't Hoff	Nederland	For oppdaginga av lovane om kjemisk dynamikk og osmotisk trykk i løysingar.
1902	Hermann Emil Fischer	Keisarriket Tyskland	Arbeid med sukker- og purinsyntesane.
1903	Svante August Arrhenius	Sverige	for den elektrolytiske teorien hans (sjå ion).
1904	Sir William Ramsay	Storbritannia	Oppdaga edelgassar.
1905	Adolf von Baeyer	Keisarriket Tyskland	«for bidraget til framsteg innan organisk kjemi og kjemisk industri.»
1906	Henri Moissan	Frankrike	«for isoleringa av grunnstoffet fluor.»
1907	Eduard Buchner	Keisarriket Tyskland	«for den biokjemiske forskinga og oppdaginga av celle-fri fermentering.»
1908	Sir Ernest Rutherford	Storbritannia og New Zealand	«for undersøkingane av disintegrasjon av element og kjemien til radioaktive partiklar.»
1909	Wilhelm Ostwald	Keisarriket Tyskland	«for arbeidet om katalyse og for undersøkingane hans innan kjemiske ekvilibrie og farten til kjemiske reaksjonar.»
1910	Otto Wallach	Keisarriket Tyskland	«for merittar i utviklinga til organisk kjemi og kjemisk industri ved det banebrytande arbeidet om alicycliske sambindingar.»
1911	Marie Sklodowska Curie	Frankrike	«for oppdaginga av radium og polonium, og studien av radium.»
1912	Victor Grignard	Frankrike	«for oppdaginga av Grignards reaksjon.»
1912	Paul Sabatier	Frankrike	For metoden for hydrogenering av organiske sambindingar.
1913	Alfred Werner	Sveits	«for arbeidet om koplinga av atom i molekyl.»
1914	Theodore William Richards	USA	«for bestemminga av atomvekta for eit stort tal element.»
1915	Richard Martin Willstätter	Keisarriket Tyskland	«for forskinga om pigmenta i planter.»
1918	Fritz Haber	Keisarriket Tyskland	«for den syntetiske framstillinga av ammoniakk.»
1920	Walther Hermann Nernst	Keisarriket Tyskland	«for arbeidet i termokjemi.»
1921	Frederick Soddy	Storbritannia	«for arbeidet om kjemien til radioaktive substansar og undersøkingar av isotopar.»
1922	Francis William Aston	Storbritannia	«for oppdaginga av isotopar i eit stort tal ikkje-radioaktive element og for formuleringa av heiltalsregelen.»
1923	Fritz Pregl	Austerrike	«for oppfinninga av metoden for mikroanalyse av organiske stoff.»
1925	Richard Adolf Zsigmondy	Keisarriket Tyskland	«for oppdaginga av den heterogene naturen til kolloidale løysingar.»
1926	Theodor Svedberg	Sverige	«for arbeidet med disperse system ved hjelp av analytiske ultrasentrifuge.»
1927	Heinrich Otto Wieland	Keisarriket Tyskland	«for undersøkingane av gallesyrer og skylde substansar.»
1928	Adolf Otto Reinhold Windaus	Keisarriket Tyskland	«for forskinga på steolar og oppdaginga av tidlegare ukjende vitamin.»
1929	Arthur Harden Hans Karl August Simon von Euler-Chelpin	Storbritannia Keisarriket Tyskland	«for undersøkingane på gjæring av sukker og gjærande enzym.»
1930	Hans Fischer	Keisarriket Tyskland	«for forskinga rundt haemin og klorofyll.»
1931	Carl Bosch Friedrich Bergius	Keisarriket Tyskland Keisarriket Tyskland	«for bidraga til kjemiske høgtrykksmetodar.»
1932	Irving Langmuir	USA	«for arbeidet innan overflatekjemi.»
1934	Harold Clayton Urey	USA	«for oppdaginga av tungt hydrogen.»
1935	Frédéric Joliot Irène Joliot-Curie	Frankrike Frankrike	«for framstillinga av tidlegare ukjende radioaktive stoff.»
1936	Petrus (Peter) Josephus Wilhelmus Debye	Nederland	«for arbeidet innan molekylær struktur ved undersøkingar av dipolmoment og røntgen- og elektrondiffraksjon i gassar.»
1937	Walter Norman Haworth	Storbritannia	«for arbeidet innan karbohydratar og vitamin C.»
1937	Paul Karrer	Sveits	«for arbeidet innan karotenoid, flavin og vitamina A og B2.»
1938	Richard Kuhn	Tyskland	«for arbeidet innan karotenoid og vitamin.»
1939	Adolf Friedrich Johann Butenandt	Tyskland	«for arbeidet innan kjønnshormon.»
1939	Lavoslav (Leopold) Ružička	Sveits	«for arbeidet i polymetylen og høgare terpen.»
1943	George de Hevesy	Ungarn Ungarn	«for arbeidet om bruk av isotopar som sporstoff til studie av kjemiske prosessar.»
1944	Otto Hahn	Tyskland	«for oppdaginga av moglegheita til å splitta (fisjonera) elektronkjernar.»
1945	Artturi Ilmari Virtanen	Finland	«for forskinga og oppfinningane innan jordbruks- og næringskjemi, særleg for fôrbevaringsmetoden hans.»
1946	James Batcheller Sumner	USA	«for oppdaginga om at enzym kan krystalliserast.»
1946	John Howard Northrop Wendell Meredith Stanley	USA USA	«for preparasjonen av enzym og virusprotein i ei rein form.»
1947	Robert Robertson	Storbritannia	«for forskinga på planteprodukt av biologisk verdi, særleg alkaloidane.»
1948	Arne Wilhelm Kaurin Tiselius	Sverige	«for forskinga innan elektroforese and adsorpsjonsanalyse, særleg for oppdagingane hans rundt den komplekse naturen til serumprotein.»[48]
1949	William Francis Giauque	USA	«for bidraget i feltet kjemisk termodynamikk, særleg når det gjeld korleis stoff oppfører seg på ekstremt låge temperaturar.»
1950	Otto Paul Hermann Diels Kurt Alder	Tyskland Tyskland	«for oppdaginga og utviklinga av diensyntese.»[50]
1951	Edwin Mattison McMillan Glenn Theodore Seaborg	USA USA	«for oppdagingane innan kjemien til transurane grunnstoff.»
1952	Archer John Porter Martin Richard Laurence Millington Synge	Storbritannia Storbritannia	«for oppfinninga av fordelingskromatografi.»
1953	Hermann Staudinger	Tyskland	«for oppdagingane innan makromolekylær kjemi.»
1954	Linus Carl Pauling	USA	«for forskinga på kjemiske sambindingar.»
1955	Vincent du Vigneaud	USA	«for arbeidet med biokjemisk viktige svovelsambindingar, spesielt den fyrste syntesen av eit polypeptidhormon.»
1956	Sir Cyril Norman Hinshelwood Nikolay Nikolaevich Semenov (Никола́й Никола́евич Семёнов)	Storbritannia Sovjetunionen	«for studien av mekanismar for kjemiske reaksjonar.»
1957	Sir Alexander Todd	Storbritannia	«for studien av nukleotidar og nukleotidkoenzym.»
1958	Frederick Sanger	Storbritannia	«for arbeidet med strukturen til protein, særleg proteinet insulin.»[58]
1959	Jaroslav Heyrovský	Tsjekkoslovakia	«for oppdaginga og utviklinga av polarografiske analysemetodar.»
1960	Willard Frank Libby	USA	«for metoden med å nytta karbon-14 til aldersbestemming innan arkeologi, geologi, geofysikk, og andre vitskapsgreiner.»
1961	Melvin Calvin	USA	«for forskinga på assimilering av karbondioksid i planter.»
1962	Max Ferdinand Perutz John Cowdery Kendrew	Storbritannia / Austerrike Storbritannia	«for studien av strukturen til globulære protein.»
1963	Karl Ziegler Giulio Natta	Tyskland Italia	«for oppdagingane innan feltet kjemi og teknologi i høgpolymerar.»
1964	Dorothy Crowfoot Hodgkin	Storbritannia	«for påvisingane ved bruk av røntgenstrålar av strukturen til viktige biokjemiske stoff.»
1965	Robert Burns Woodward	USA	«for dei framifrå resultata innan kunsten organsyntese.»
1966	Robert Sanderson Mulliken	USA	«for det grunnleggjande arbeidet innan kjemiske sambindingar og den elektroniske strukturen til molekyl ved hjelp av den molekylære orbitale metoden.»
1967	Manfred Eigen Ronald George Wreyford Norrish George Porter	Tyskland Storbritannia Storbritannia	«for studien av ekstremt raske kjemiske reaksjonar, påvist ved å forstyrra likevekta ved hjelp av svært korte energipulsar.»
1968	Lars Onsager	Noreg	«for forsking på tilhøve i irreversible termodynamiske reaksjonar.»
1969	Derek Harold Richard Barton Odd Hassel	Storbritannia Noreg	«for arbeidet innan strukturen og konformasjonen til organiske molekyl.»
1970	Luis F. Leloir	Argentina	«for arbeidet innan biosyntesen til karbohydrata, noko som har revolusjonert oppfatninga av store område av biokjemien til stoffomsetninga.»
1971	Gerhard Herzberg	Canada	«for bidraget til kunnskapen om den elektroniske strukturen og geometrien til molekyl, særleg frie radikal.»
1972	Christian B. Anfinsen	USA	«for arbeidet innan ribonuklease, særleg koplinga mellom aminosyresekvensen og den biologisk aktive konformasjonen.»
1972	Stanford Moore William H. Stein	USA USA	«for å ha påvist samanhengen mellom den kjemiske strukturen og den katalytiske aktiviteten hjå det aktive senteret i ribonukleasmolekylet.»
1973	Ernst Otto Fischer Geoffrey Wilkinson	Tyskland Storbritannia	«for pionérarbeidet, gjort uavhengig av kvarandre, på kjemien til dei organometalliske, såkalla sandwichsamansetjingane.»
1974	Paul J. Flory	USA	«for det fundamentale arbeidet, både teoretisk og eksperimentielt, omkring makromolekyl.»
1975	John Warcup Cornforth	Storbritannia / Australia	«for arbeidet innan stereokjemien til enzym-katalyserte reaksjonar.»
1975	Vladimir Prelog	Sveits	«for forskinga innan stereokjemi av organiske molekyl og reaksjonar.»
1976	William Nunn Lipscomb, Jr.	USA	«for studien av strukturen hjå boranar.»
1977	Ilya Prigogine	Belgia	«for bidraget til non-ekvilibrium termodynamikk.»
1978	Peter D. Mitchell	Storbritannia	«for formuleringa av teorien om kjemiosmose.»
1979	Herbert C. Brown Georg Wittig	Storbritannia Tyskland	«for utviklinga av boron- og fosforhaldige sambindingar til reagens i organisk syntese.»
1980	Paul Berg	USA	«for forskinga på biokjemien til nykleinsyrene, særleg med auge på rekombinant-DNA.»
1980	Walter Gilbert Frederick Sanger	USA Storbritannia	«for forskinga på DNA og RNA.»
1981	Kenichi Fukui (福井謙一) Roald Hoffmann	Japan USA	«for teoriane om forløpet til kjemiske reaksjonar.»
1982	Aaron Klug	Storbritannia	«for utviklinga av krystallografisk elektronmikroskopi og oppdaginga av strukturen hjå biologisk viktige nukleinsyre-proteinkompleks.»
1983	Henry Taube	USA	«for arbeidet over mekanismane for elektronoverføringsreaksjonar.»
1984	Robert Bruce Merrifield	USA	«for utviklinga av metode for kjemisk syntese på fast matrise.»
1985	Herbert A. Hauptman Jerome Karle	USA USA	«for den avgjerande innsatsen ved utviklinga av direkte metodar for krystallstrukturbestemming.»
1986	Dudley R. Herschbach Yuan T. Lee (李遠哲) John C. Polanyi	USA USA Canada	«for innsatsen omkring dynamikken hjå kjemiske elementærprosessar.»
1987	Donald J. Cram Jean-Marie Lehn Charles J. Pedersen	USA Frankrike USA	«for utviklinga og bruk av molekyl med strukturspesifikk interaksjon av høg selektivitet.»
1988	Johann Deisenhofer Robert Huber Hartmut Michel	Tyskland Tyskland Tyskland	«for bestemming av den tredimensjonale strukturen hjå eit fotosyntetisk reaksjonssentrum.»
1989	Sidney Altman Thomas R. Cech	Canada / USA USA	«for oppdaginga av katalytiske eigenskapar hjå RNA.»
1990	Elias James Corey	USA	«for utviklinga av teorien og metodikken til den organiske syntesen.»
1991	Richard R. Ernst	Sveits	«for bidraget til metodeutviklinga innan høgoppløyseleg kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR-spektroskopi).»
1992	Rudolph A. Marcus	USA	«for bidraget til teorien for elektronoverføringsreaksjonar i kjemiske system.»
1993	Kary B. Mullis Michael Smith	USA Canada	«for innsatsar for metodeutviklinga innan DNA-basert kjemi» og meir spesifikt «for oppdaginga av PCR-metoden (Polymerase Chain Reaction).»
1994	György A. Oláh	Ungarn	«for bidraget til karbokasjonskjemi.»
1995	Paul J. Crutzen Mario J. Molina F. Sherwood Rowland	Nederland USA USA	«for å ha påvist samanhengen mellom KFK-gass og nedbrytinga av ozonlaget.»
1996	Robert Curl Sir Harold Kroto Richard Smalley	USA Storbritannia USA	«for oppdaginga av nye allotropiske former av grunnstoffet karbon.»
1997	Paul D. Boyer John E. Walker	USA Storbritannia	«for oppdaginga av den enzymatiske mekanismen for syntese av adenosintrifosfat (ADP).»
1997	Jens C. Skou	Danmark	«for oppdaginga av enzymet Na+-K+-ATPase.»
1998	Walter Kohn	USA	«for utviklinga av tettleiksfunksjonalteorien.»
1998	John A. Pople	Storbritannia	«for utviklinga av kvantemisk utrekningsmetodikk.»
1999	Ahmed H. Zewail	Egypt / USA	«for studiane av overgangstilstanden til kjemiske reaksjonar med femtosekundspektroskopi.»
2000	Alan J. Heeger Alan G MacDiarmid Hideki Shirakawa (白川英樹)	USA USA / New Zealand Japan	«for oppdaginga av leiande polymerar.»
2001	William S. Knowles Ryoji Noyori (野依良治)	USA Japan	«for arbeidet innan kiralt katalyserte hydrogeneringsreaksjonar.»
2001	K. Barry Sharpless	USA	«for arbeidet innan kiralt katalyserte hydrogeneringsreaksjonar.»
2002	Kurt Wüthrich John B. Fenn Koichi Tanaka (田中耕一)	Sveits USA Japan	«for utvikling av metodar for identifisering og strukturanalyse av biologiske makromolekyl» og «for utvikling av kjernemagnetisk resonansspektroskopi for bestemming av den tredimensjonale strukturen til biologiske makromolekyl i løysing.»
2003	Peter Agre Roderick MacKinnon	USA USA	«for oppdaginga av akvaporinane i raude blodlekamar.»
2004	Aaron Ciechanover Avram Hershko Irwin Rose	Israel Israel USA	«for forsking på protein i celler.»
2005	Robert Grubbs Richard Schrock Yves Chauvin	USA USA Frankrike	«for utvikling av metatesmetoden innan organisk syntese.»
2006	Roger D. Kornberg	USA	«for studiane av den molekylære basisen til eukaryotisk transkripsjon.»
2007	Gerhard Ertl	Tyskland	«for studiane av kjemiske prosessar på faste overflater.»
2008	Osamu Shimomura Martin Chalfie Roger Y. Tsien	USA USA USA	«for oppdaginga og utviklinga av det grøne fluoriserande proteinet GFP.»
2009	Venkatraman Ramakrishnan Thomas A. Steitz Ada E. Yonath	India/ USA USA Israel	«for studie av strukturen og funksjonen til ribosom.»^[1]
2010	Richard Heck Ei-ichi Negishi Akira Suzuki	USA Japan/ USA Japan	«for Palladium-katalyserte krysskoplingar i organiske system.»^[2]
2011	Daniel Shechtman	Israel	«for å ha oppdaga kvasikrystallar.»^[3]
2012	Robert J. Lefkowitz Brian K. Kobilka	USA USA	«for studiar av G-protein-kopla reseptorar»^[4]
2013	Martin Karplus Michael Levitt Arieh Warshel	USA / Austerrike USA USA / Israel	«for utviklinga av multiskala-modellar for komplekse kjemiske system»^[5]
2014	Eric Betzig	USA	For utviklinga av superoppløyst mikroskopi»^[6]
	Stefan W. Hell	Tyskland
	William E. Moerner	USA
2015	Tomas Lindahl	Sverige	For mekanistiske studiar av DNA-reparasjon.^[7]
	Paul L. Modrich	USA
	Aziz Sancar	Tyrkia USA
2016	Jean-Pierre Sauvage	Frankrike	For mekanistiske studiar av DNA-reparasjon.^[8]
	Fraser Stoddart	USA
	Ben Feringa	Nederland
2017	Jacques Dubochet	Sveits	for forskning på styrt evolusjon av enzym.^[9]
	Joachim Frank	Tyskland
	Richard Henderson	Storbritannia
2018	Frances H. Arnold	USA	for arbeid med peptider og antistoff.^[10]
	George P. Smith	USA
	Gregory P. Winter	Storbritannia
2019	John B. Goodenough	USA	for utviklinga av litium-ionbatteri^[11]
	M. Stanley Whittingham	USA
	Akira Yoshino	Japan
2020	Emmanuelle Charpentier	Frankrike	for utviklinga av ein metode for genredigering.^[12]^[13]
2020	Jennifer A. Doudna	USA	for utviklinga av ein metode for genredigering.^[12]^[13]
2021	Benjamin List	Tyskland	«for utviklinga av asymmetrisk organokatalyse»^[14]
2021	David MacMillan	USA	«for utviklinga av asymmetrisk organokatalyse»^[14]
2022	Carolyn R. Bertozzi	USA	«for utvikling av klikk-kjemi og bioorthogonal kjemi»^[15]
	Morten Meldal	Danmark
	Karl Barry Sharpless	USA
2023	Moungi G. Bawendi	Frankrike	for oppdaginga og syntesen av kvanteprikker.^[16]
	Louis E. Brus	USA
	Aleksej Jekimov	Russland
2024	David Baker	USA	^[17]
	Demis Hassabis	Storbritannia
	John M. Jumper	USA
2025	Susumu Kitagawa	Japan	for utvikling av metallorganiske rammeverk.^[18]
	Richard Robson	Storbritannia
	Omar M. Yaghi	Jordan