Loddsnor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Denne artikkelen handlar om reiskapen for å finne vertikal retning. For reiskapen for å måle vassdjupne, sjå loddline.
Loddsnor.
Loddsnor og lodd på ei norsk lærebok i landmåling frå 1896

Ei loddsnor eller perpendikkel (av latin perpendiculum = lodd) er ein reiskap som viser ei loddrett linje, ei loddlinje, og som nedfeller ein normal frå eit høgdeplan til eit anna.

Prinsipp og utforming[endre | endre wikiteksten]

Prinsippet bygger på gravitasjonen til jorda.

Prinsippet fungerer ved at eit lodd med lite volum og stor masse vert festa i enden på ei lang snor med minst mogeleg volum og masse. Enden av loddet er forma som ein spiss. Ved å feste øvre enden av snora i eit punkt, vil loddet bli trekt mot tyngdepunktet til jorda av gravitasjonskrafta. Spissen av loddet vil derfor vere eit punkt som ligg i ein nedfelt normal frå festepunktet til loddsnora mot ei horisontal vassflate, og snora vil danne ei linje i den nedfelte normalen. Denne loddlinja er ikkje identisk med normalen på den teoretiske ellipsoiden for jorda. Avviket frå denne retninga vert kalla loddavviket på staden.

I motsetning til ein vaterpass, eit optisk lodd, eller eit laser-lodd, krev loddsnora inga justering eller kalibrering for å vise riktig loddlinje. Føresetnaden er derimot at loddsnora ikkje blir påverka av ytre krefter (vind eller magnetisme).

Historie og bruk[endre | endre wikiteksten]

Det enkle prinsippet til loddsnora trur ein har vore kjend sidan sivilisasjonen byrja og har vorte nytta til ulike konstruksjonar. Særleg i samband med bygningar, anleggskonstruksjonar og landmåling, har loddsnora vore brukt heilt opp til våre dagar, og han er framleis ein handelsvare.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]