Maxayn Lewis
Utsjånad
Maxayn Lewis | |||
| |||
Fødestad | Tulsa i Oklahoma i USA | ||
---|---|---|---|
Fødenamn | Paulette Parker | ||
Alias | Maxayne Moriguchi Maxavne Moriguchi Maxayane Lewis Maxanne Lewis Maxayne Lewis Maxann Lewis | ||
Opphav | USA | ||
Aktiv | Sidan 1960-åra | ||
Sjanger | Soul, R&B, funk, pop, rock | ||
Instrument | Piano | ||
Tilknytte artistar | Maxayn, The Ikettes, Ike & Tina Turner, The Gap Band | ||
Plateselskap | Duke Records | ||
Verka som | Songar-låtskrivar, musikarar, produsent |
Maxayn Lewis er ein USA-amerikansk soulsongar, musikar, låtskrivar og produsent. Karrieren hennar byrja i 1960-åra som medlem av The Ikettes i Ike & Tina Turner Revue. I 1970-åra song Lewis i bandet Maxayn med den dåverande ektemannen Andre Lewis. Ho vart skildra som ei «blanding mellom Aretha Fraklin og Roberta Flack.»[1] Seinare vart gruppa til Mandré. Lewis har òg arbeidd mykje som korvokalist. Ho har sunge med forskjellige artistar, som The Gap Band, Donna Summer, Ray Charles, Celine Dion, Johnny «Guitar» Watson, Bonnie Raitt, Simple Minds, Duran Duran, Smokey Robinson, Ricky Martin og Britney Spears.[2]
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]Singlar
[endre | endre wikiteksten]- 1969: «(Gimme Back) My Love» / «Should I Let Him Go» (Duke 451)
- 1969: «I Pity The Fool» / «Driving Wheel» (Duke 455)
Korvokal
[endre | endre wikiteksten]- 1972: High Voltage – High Voltage
- 1973: D.J. Rogers – D. J. Rogers
- 1975: Bonnie Raitt – Home Plate
- 1976: Steve Marriott – Marriott
- 1976: Sammy Hagar – Nine on a Ten Scale
- 1977: Bonnie Raitt – Sweet Forgiveness
- 1977: Van Morrison – A Period Of Transition
- 1978: Tina Turner – Rough
- 1978: Grease (Original Motion Picture Soundtrack)
- 1979: Billy Preston – Late At Night
- 1979: Rufus – Numbers
- 1979: Bonnie Raitt – The Glow'
- 1979: Lowell George – Thanks I'll Eat It Here
- 1980: The Gap Band – The Gap Band III
- 1981: Rosanne Cash – Seven Year Ache
- 1982: Rosanne Cash – Somewhere in the Stars
- 1982: The Gap Band – Gap Band IV
- 1983: The Gap Band – Gap Band V: Jammin'
- 1984: Bobby Bland – You've Got Me Loving You
- 1985: Morris Day – Color Of Success
- 1987: Smokey Robinson – One Heartbeat
- 1987: Donna Summer – All Systems Go
- 1987: Morris Day – Daydreaming
- 1987: Tower of Power – Power
- 1988: Brenda Russell – Get Here
- 1990: Gino Vannelli – Inconsolable Man
- 1992: Rita Coolidge – Love Lessons
- 1993: B.B. King – Blues Summit
- 1993: Ray Charles – My World
- 1994: Johnny «Guitar» Watson – Bow Wow
- 1994: Kathy Troccoli – Kathy Troccoli
- 1994: Chanté Moore – A Love Supreme
- 1995: Duran Duran – Thank You
- 1995: Simple Minds – Good News from the Next World
- 1995: Ricky Martin – A Medio Vivir
- 1996: Celine Dion – Falling Into You
- 1999: The Gap Band – Y2K: Funkin' Till 2000 Comz
- 2000: Namie Amuro – Genius 2000
- 2000: The Doobie Brothers – Sibling Rivalry
- 2000: Namie Amuro – Break the Rules
- 2001: Rollins Band – Nice
- 2001: Britney Spears – Britney
- 2002: Les McCann – Pump It Up
- 2004: Tift Merritt – Tambourine
- 2005: Tift Merritt – Stray Paper
- 2007: Jerry Lee Lewis – Last Man Standing Live
- 2007: Ai – Don't Stop Ai
- 2011: Jude Johnstone – Quiet Girl
- 2015: Ben Haenow – Ben Haenow
- 2019: Coco Montoya – Coming In Hot
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Maxayn Lewis» frå Wikipedia på engelsk, den 11. september 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Coleman, Julian (13. mai 1972). «Soul Sauce». Billboard: 26.
- ↑ Donovan, Charles (28. februar 2018). «The Message Never Gets Old: Maxayn Lewis and the Maxayn Band». PopMatters.