Sekretogranin-1

CHGB
Identifikatorar
Andre namn	CHGB, SCG1, chromogranin B
Eksterne ID-ar	OMIM: 118920 MGI: 88395 HomoloGene: 1375 GeneCards: CHGB
Genplassering (menneske)
Kromosom	Menneskekromosom 20
Ende	5,925,353 bp
RNA-uttrykksmønster
	Top expressed in
	paraflocculus of cerebellum; ; vermis cerebelli; ; betacelle; ; adenohypofyse; ; hjernebru; ; right hemisphere of cerebellum; ; superior vestibular nucleus; ; endotelcelle; ; gyrus temporalis medius; ; cortex prefrontalis;
	Meir referanseuttrykksdata
	n/a
Genontologi
Molekylær funksjon	GO:0001948, GO:0016582 proteinbinding; hormonaktivitet;
Sellekomponent	sekretorisk granulum; ekstracellulærområdet; ER-lumen; Ekstracellulærrom;
Biologisk prosess	posttranslasjonell modifikasjon; regulering av reseptoraktivitet; GO:0072468 signaltransduksjon;
	Kjelder:Amigo / QuickGO
Ortologar
	1114
	12653
	ENSG00000089199
	ENSMUSG00000027350
	P05060
	P16014
	NM_001819
	NM_007694
	NP_001810
	NP_031720
	Wikidata
sjå/endra menneske	sjå/endra mus

Sekretogranin-1 eller kromogranin B er eit protein i proteinfamilien granin, og det største og minst sure av proteina i familien. Det har vid utbreiing hjå nevroendokrine seller. Det vert kløyvd opp i ulike mindre peptid, som GAWK og sekretolytin, og i alt er 18 potensielle kløyvingssete kjende. Sekretolytin verkar sterkt bakteriedrepande mot gram-negative bakteriar, og er funne med ei vid utbreiing i sentralnervesystemet i nerveseller og gliaseller.^[4]^[5]

Sekretogranin-1 er kjent frå dyr som pattedyr, fuglar og froskar. Menneskeutgåva har ei lengd på 677 aminosyrerestar, inkludert eit signalpeptid på 20 restar.^[6] Ho har strukturelle likskapar med kromogranin A.^[7]

Kjelder

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 GRCh38: Ensembl release 89: ENSG00000089199 - Ensembl, May 2017
↑ «PubMed-kjelde for menneske:». National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine.
↑ «PubMed-kjelde for mus:». National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine.
↑ Helle, Karen B. (2010). «Chromogranins a and B and Secretogranin II as Prohormones for Regulatory Peptides from the Diffuse Neuroendocrine System». Cellular Peptide Hormone Synthesis and Secretory Pathways. Results and Problems in Cell Differentiation 50. s. 45. ISBN 978-3-642-11834-0. doi:10.1007/400_2009_26.
↑ Troger, Josef; Theurl, Markus; Kirchmair, Rudolf; Pasqua, Teresa; Tota, Bruno; Angelone, Tommaso; Cerra, Maria C.; Nowosielski, Yvonne; Mätzler, Raphaela; Troger, Jasmin; Gayen, Jaur R.; Trudeau, Vance; Corti, Angelo; Helle, Karen B. (2017). «Granin-derived peptides». Progress in Neurobiology 154: 37–61. PMID 28442394. doi:10.1016/j.pneurobio.2017.04.003.
↑ Montero-Hadjadje, M.; Vaingankar, S.; Elias, S.; Tostivint, H.; Mahata, S. K.; Anouar, Y. (2007). «Chromogranins a and B and secretogranin II: Evolutionary and functional aspects». Acta Physiologica 192 (2): 309. PMID 18005393. doi:10.1111/j.1748-1716.2007.01806.x.
↑ Portela-Gomes, Guida M.; Grimelius, Lars; Wilander, Erik; Stridsberg, Mats (2010). «Granins and granin-related peptides in neuroendocrine tumours». Regulatory Peptides 165 (1): 12–20. PMID 20211659. doi:10.1016/j.regpep.2010.02.011.

Denne biokjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

[refGRCh38Ensembl-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 GRCh38: Ensembl release 89: ENSG00000089199 - Ensembl, May 2017

[2] «PubMed-kjelde for menneske:». National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine.

[3] «PubMed-kjelde for mus:». National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine.

[4] Helle, Karen B. (2010). «Chromogranins a and B and Secretogranin II as Prohormones for Regulatory Peptides from the Diffuse Neuroendocrine System». Cellular Peptide Hormone Synthesis and Secretory Pathways. Results and Problems in Cell Differentiation 50. s. 45. ISBN 978-3-642-11834-0. doi:10.1007/400_2009_26.

[5] Troger, Josef; Theurl, Markus; Kirchmair, Rudolf; Pasqua, Teresa; Tota, Bruno; Angelone, Tommaso; Cerra, Maria C.; Nowosielski, Yvonne; Mätzler, Raphaela; Troger, Jasmin; Gayen, Jaur R.; Trudeau, Vance; Corti, Angelo; Helle, Karen B. (2017). «Granin-derived peptides». Progress in Neurobiology 154: 37–61. PMID 28442394. doi:10.1016/j.pneurobio.2017.04.003.

[6] Montero-Hadjadje, M.; Vaingankar, S.; Elias, S.; Tostivint, H.; Mahata, S. K.; Anouar, Y. (2007). «Chromogranins a and B and secretogranin II: Evolutionary and functional aspects». Acta Physiologica 192 (2): 309. PMID 18005393. doi:10.1111/j.1748-1716.2007.01806.x.

[7] Portela-Gomes, Guida M.; Grimelius, Lars; Wilander, Erik; Stridsberg, Mats (2010). «Granins and granin-related peptides in neuroendocrine tumours». Regulatory Peptides 165 (1): 12–20. PMID 20211659. doi:10.1016/j.regpep.2010.02.011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]