Deng Xiaoping

Deng Xiaoping
	Deng Xiaoping
	;
Fødd	22. august 1904; Guanganzhou
Død	19. februar 1997 (92 år)
Statsborgar av	Qing, Republikken Kina, Folkerepublikken Kina
Parti	Kinas kommunistparti (juli 1924; 19. februar 1997), Kuomintang (april 1924; 1927)
Yrke	politikar, journalist, diplomat
Utdanna ved	Sun Yat-sen-universitetet i Moskva; Kommunistisk universitet for Østens arbeidere
Ektefelle	Zhang Xiyuan, Jin Weiying, Zhuo Lin
Barn	Deng Pufang, Deng Nan, Deng Rong, Deng Zhifang
Alle verv	paramount leader of the People's Republic of China; Chairman of the Central Military Commission of the Chinese Communist Party (1981–1989); Chairman of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (1978–1983); Chairman of Central Military Commission of People's Republic of China (1983–1990); Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China; medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1956–1967); medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1975–1976); medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1977–1987) ;

Deng Xiaoping (22. august 1904–19. februar 1997) var ein kinesisk kommunistisk politikar frå landsbyen Paifang i Guang'an i austre Sichuan. Han var Kina sin de facto leiar frå 1978, to år etter Mao Zedong var død, til sin eigen død i 1997. Han blir sedd på som det post-maoistiske, reformvenlegare og opnare Kina sin arkitekt.^[1] Hans politiske idéar, kalla Deng Xiaoping-teori, er i dag innskrivne i den kinesiske grunnlova saman med marxisme-leninisme-Mao Zedong-tenking og Den viktige tanken om dei tre representasjonane.

Politisk karriere

Deng hadde enorm pondus i kommunistpartiet, då han blei medlem alt i 1924, og var ein helt under den lange marsjen og krigen mot Japan pluss borgarkrigen, der han gjorde framifrå teneste både som generalsekretær i partiet og som offiser.

Karrieren hans i partiet var stormfull. Etter å ha høyrt til leiarsjiktet i heile karrieren sin til då, blei han i 1967 under kulturrevolusjonen forvist til arbeid på ein traktorfabrikk, fordi han hadde blitt for populær gjennom å motsetje seg visse av Mao sine mest radikale idéar.

I 1974 steig han på nytt til den absolutte toppen etter at Mao hadde blitt sjuk, for så i byrjinga av 1976 å bli tvinga til å seie frå seg alle posisjonar i partiet etter press frå motpolen, «Firarbanden».

Etter at «Firarbanden» hadde blitt arrestert, kunne Deng atter stige inn på politikk-arenaen, og han hadde no den erfaringa og den respekten som måtte til for å utkonkurrere andre maktaspirantar.

Gjennom å lansere «Den opne dør-politikken», fekk Deng raskt fart på kinesisk økonomi, men då han nekta å gjere politiske endringar oppstod det problem. Deng blir sedd som den som ber det største ansvaret for massakren på den himmelske freds plass i 1989. Same året gjekk han av frå den høgste stillinga si i partiet, for så i 1992 frivillig å trekkje seg tilbake frå politikken i det heile. Han blir likevel sagt å ha hatt stor politisk innverknad fram til han døydde i 1997.^[2]

Kjelder

↑ «Deng Xiaoping» (på engelsk). Encyclopedia Britannica. Henta 18. desember 2023.
↑ Clausen, Søren; Nedergaard, Peter: Deng Xiaoping i Den Store Danske på lex.dk. Henta 18. desember 2023.

Denne artikkelen bygger på «Deng Xiaoping» frå Wikipedia på svensk, den 11. oktober 2007.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Deng Xiaoping

[1] «Deng Xiaoping» (på engelsk). Encyclopedia Britannica. Henta 18. desember 2023.

[2] Clausen, Søren; Nedergaard, Peter: Deng Xiaoping i Den Store Danske på lex.dk. Henta 18. desember 2023.

[1]

[2]