Den indre kjernen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren.

Den indre kjernen til jorda er den indre og varmaste delen av jorda. Han er om lag 1220 km i radius og berre 70 % av radiusen til månen. Ein trur at han består av ei blanding av jern og nikkel og kan ha ein temperatur liknande overflata til sola.[1]

Den indre kjernen roterer raskare enn resten av jorda, slik at han kvart år vinn ein kvart omdreiing. Dette kan vere ei av årsakene til jordmagnetismen.

Oppdaging[endre | endre wikiteksten]

Seismologen Inge Lehmann oppdaga at det fanst ein indre kjerne som skilde seg frå den faste ytre kjernen i 1936[2] ved hjelp av observasjonar frå seismiske bølgjer skapt av jordskjelv.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]


  1. E. R.Engdahl; E.A. Flynn; R.P. Massé (1974). «Differential PkiKP travel times and the radius of the core». Geophys. J. R. Astr. Soc. 39: 457–463. 
  2. Edmond A. Mathez, red. (2000). EARTH: INSIDE AND OUT. American Museum of Natural History.