Draum

Ein draum er til vanleg nemnninga på korleis hjernen arbeider under svevn. Draumane kjem inn i svevnen på særskilde tidspunkt i løpet av natta (REM-svevn. Draumane er gjerne forklåra psykologisk som naudsynte prosessar i det undermedvitne, for å arbeide med, eller gjera opp med inntrykk og kjensler personen har fått i vaken tilstand.

Draumar har ofte vore tillagt stor tyding, og har i alle år vore grunnlag for spådomskunst. Sjølve tanken om "sanne" draumar finn ein alt i romersk tid, der mellom anna Vergil skil mellom sanne og usanne draumar. Mytologisk syner ofte draumen seg som den yngre broren til dauden.

Denne psykologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

Draumar er handsama litterært i mange år. I nyare tid er draum grundig nytta i teikneserien The Sandman.