Engelen Uriel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Uriel

Sankt Uriel, mosaikk, St John’s Church, Warminster, Wiltshire, England.
Erkeengel
Helgendag29. september (vestleg), 8. november (austleg), 28. juli (etiopiske)
SymbolBok, eld, sola, sverd
Helgen i

Engelen Uriel (hebraisk אוּרִיאֵל, «Guds flamme» eller «Guds lys», Auriel/Oriel) er ein engel nemnd i dei apokryfe skriftene i Fjerde Esra. Etter jødisk og kristen tradisjon er han av somme rekna som ein erkeengel eller overengel.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Engelen Uriel i eit bilde frå Saint Michael and All Angels Chruch i Howick i Northumberland i England.

Engelen Uriel er nemnd på 100-talet e.Kr. i ei bok som har fått namnet «Esras Apokalypse» eller «Fjerde Esra». Her vert det fortalt at Uriel er send til jorda for å gje Esra openberringar. Han har ein pergamentsrull eller ei bok til attributt.

I eldre bøker i dei heilage hebraiske skriftene er englane utan namn. Rabbi Simeon ben Lakish av Tiberias (230-270) hevda at alle namna på englane var noko jødane brakte med seg frå Babylon. På 1400-talet hevda munken Amadeus Menez de Silva (d. 1482) at han hadde fått namna på sju erkeenglar, Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Jehudiel, Barachiel og Sealtiel, i ei openberring. Openberringa har berre fått liten kyrkjeleg aksept.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]