Ibisfamilien

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Ibisfamilien


Hadadaibis, Bostrychia hagedash  Illustrasjon av C. G. Finch-Davies, 1912, Public domain
Hadadaibis, Bostrychia hagedash
Illustrasjon av C. G. Finch-Davies, 1912, Public domain

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Pelecaniformes
Familie: Threskiornithidae
Vitskapleg namn
Threskiornithidae
Richmond, 1917

Ibisfamilien, Threskiornithidae, omfattar 32 artar av store vassfuglar, med to undergrupper, ibisar og skeistorkar. Medlemmene av familien har lange, breie venger med 11 handsvingfjør og rundt 20 armsvingfjør. Dei er gode flygarar og dessutan dyktige til å glideflyge. Kroppen har ein tendens til å vere langstrakt, halsen og beina er lange. Nebbet er langt, hos ibisar nedoverbøygd, men hos skeistorkar rettpeikande og karakteristisk flatt. Dette er store fuglar, men berre mellomstore blant fuglane i ordenen storkefuglar. Storleiken varierer frå olivenibis, Bostrychia olivacea, på 45 cm og 450 gram, til kjempeibis, Thaumatibis gigantea, 100 cm og 4,2 kg.

Kvitibis, Eudocimus albus
Foto: Bill Majoros
Raudibis, Eudocimus ruber
Foto: Jarek Tuszynski

Dei er distribuerte over nesten heile verda, og finst nesten kvar som helst av område med stilleståande eller sakteflytande ferskvatn eller brakkvatn. Ibisar finst dessutan i tørrare område, òg på avfallsplassar utanfor byar. Alle artane er aktive på dagtid, nyttar dagen til å samle føde på eit breitt spekter av virvellause dyr og små virveldyr. Ibisar søkjer med nebbet i blaut jord eller søle, skeistorkar svingar nebbet frå side til side i grunt vatn. Dei kviler om natta i tre nær vatn. Dei er selskaplege, et, kviler og flyg saman, gjerne i formasjon.

Ibisar er kolonihekkarar, skeistorkar hekkar oftare i små grupper eller enkeltvis. Begge grupper byggjer nesten alltid reir i tre som heng over vatn, men nokon gonger på øyar eller småøyar i sumpar. Vanlegvis byggjer hofuglen ein solid reirstruktur av siv og pinnar som hannfuglen skaffar. Typisk storleik på kull er 2 til 5; klekkinga skjer asynkron. Begge kjønna rugar på skift, og etter klekking fôrar dei ungane med oppgulp av matdelar. To eller tre veker etter klekking, treng ikkje ungane lenger varme frå foreldra og kan forlate reiret, men returnerer å bli mata av foreldra.

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Ibisar og skeistorkar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]

Slekt Eudocimus

  • Kvitibis, Eudocimus albus, White Ibis, LC, Linné, 1758
  • Raudibis, Eudocimus ruber, Scarlet Ibis, LC, Linné, 1758

Slekt Plegadis

  • Bronseibis, Plegadis falcinellus, Glossy Ibis, LC, Linné, 1766
  • Kvitgrimeibis, Plegadis chihi, White-faced Ibis, LC, Vieillot, 1817
  • Punaibis, Plegadis ridgwayi, Puna Ibis, LC, Allen, 1876

Slekt Lophotibis

  • Madagaskaribis, Lophotibis cristata, Madagascar Ibis, NT, Boddaert, 1783

Slekt Cercibis

  • Langhaleibis, Cercibis oxycerca, Sharp-tailed Ibis, LC, Spix, 1825

Slekt Mesembrinibis

  • Grønnakkeibis, Mesembrinibis cayennensis, Green Ibis, LC, Gmelin, 1789

Slekt Phimosus

  • Raudmaskeibis, Phimosus infuscatus, Bare-faced Ibis, LC, Lichtenstein, 1823

Slekt Theristicus

  • Gråibis, Theristicus caerulescens, Plumbeous Ibis, LC, Vieillot, 1817
  • Gulhalsibis, Theristicus caudatus, Buff-necked Ibis, LC, Boddaert, 1783
  • Patagoniaibis, Theristicus melanopis, Black-faced Ibis, LC, Gmelin, 1789

Slekt Threskiornis

  • Heilagibis, Threskiornis aethiopicus, Sacred Ibis, LC, Latham, 1790
  • Orientibis, Threskiornis melanocephalus, Black-headed Ibis, NT, Latham, 1790
  • Australibis, Threskiornis moluccus, Australian Ibis, LC, Cuvier, 1829
  • Stråibis, Threskiornis spinicollis, Straw-necked Ibis, LC, Jameson, 1835

Slekt Pseudibis

  • Raudvorteibis, Pseudibis papillosa, Red-naped Ibis, LC, Temminck, 1824
  • Blånakkeibis, Pseudibis davisoni, White-shouldered Ibis, CR, Hume, 1875
  • Kjempeibis, Pseudibis gigantea, Giant Ibis, CR, Oustalet, 1877

Slekt Geronticus

  • Skalla ibis, Geronticus eremita, Waldrapp, CR, Linné, 1758
  • Raudkroneibis, Geronticus calvus, Bald Ibis, VU, Boddaert, 1783

Slekt Nipponia

  • Japanibis, Nipponia nippon, Crested Ibis, EN, Temminck, 1835

Slekt Bostrychia

  • Olivenibis, Bostrychia olivacea, Olive Ibis, LC, Du Bus De Gisignies, 1838
  • Flekkibis, Bostrychia rara, Spot-breasted Ibis, LC, Rothschild, Hartert & Kleinschmidt, 1897
  • Hadadaibis, Bostrychia hagedash, Hadada Ibis, LC, Latham, 1790
  • Flikibis, Bostrychia carunculata, Wattled Ibis, LC, Rüppell, 1837

Slekt Platalea

  • Skeistork, Platalea leucorodia, Eurasian Spoonbill, LC, Linné, 1758
  • Kongeskeistork, Platalea regia, Royal Spoonbill, LC, Gould, 1838
  • Afrikaskeistork, Platalea alba, African Spoonbill, LC, Scopoli, 1786
  • Kinaskeistork, Platalea minor, Black-faced Spoonbill, EN, Temminck & Schlegel, 1849
  • Gulnebbskeistork, Platalea flavipes, Yellow-billed Spoonbill, LC, Gould, 1838
  • Rosenskeistork, Platalea ajaja, Roseate Spoonbill, LC, Linné, 1758

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson (august 2013) (CSV), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8, Cornell Lab of Ornithology, http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/overview-august-2013/, henta 10. august 2014 
  2. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Ibisfamilien