Pave Leo I
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Leo I | |
| Fødd | rundt 400, Toscana i Italia |
|---|---|
| Død | 10. november 461 |
| Heilagkåra: | prekongregasjonal |
| Festdag: | 18. februar (ortodoks) 10. november (katolsk) |
| Føregjengar: | Sixtus III |
| Etterfylgjar: | Hilarius |
Heilage Leo I eller Leo den store (ca. 400-10. november 461) var pave frå 440 til han døydde i 461, og har ein viktig plass i kyrkjehistoria. Leo markerte seg som ein forkjempar for autoriteten til paven i Roma, også over andre patriarker gjennom arven etter apostelen Peter. Han kjempa fram ei ortodoks kristen lære mot Kristus-syn (arianisme, monofysittisme og pelagianisme) som etterkvart blei erklærte som vranglære. I 452 møtte han hunarkongen Attila og klarte og greidde overtala han til å la vera å storma Roma.
Leo var den første paven som fekk tilnamnet «den store». Han er rekna som ein av kyrkjefedrane og blei utnemnd til kyrkjelærar i 1754.
Bakgrunnsstoff [endre]
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Pave Leo I» frå Wikipedia på bokmål, den 17. august 2011.
- Store norske leksikon, snl.no, «Leo 1 den store – pave fra 440»
Denne kristendomsartikkelen som har med historie å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.