Sakprosa

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Sakprosa viser til tekst som tek for seg faktiske tilhøve, i motsetnad til dikting eller skjønnlitteratur. Sakprosatekstar formidlar, orienterer, skildrar, rapporterer eller hevdar visse standpunkt. Ei klar framføring av slik informasjon eller synspunkt får ofte større vekt enn kunstnariske eller personlege uttrykk i slike tekstar. Nokre sakprosasjangrar er artikkel, bruksanvising, foredrag og rapport. Ei lovsamling og ein rutetabell er òg døme på det som vert rekna som sakprosa.

Teoretisk og historisk sett er det vanskeleg å setja eit klart skilje mellom sakprosaen og skjønnlitteraturen. Sakprosaen har alltid nytta retoriske og forteljartekniske verkemiddel som ein vanlegvis knyter til skjønnlitteratur, medan skjønnlitteraturen òg kan formidla kunnskap, innsikt og engasjement rundt visse emne og problem. Visse sjangrar ligg i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes essay og kåseri. Andre kan vera vanskelege å plassera heilt som det eine eller det andre, til dømes biografiske og historiske verk. Men i motsetnad til skjønnlitteratur, krevst det av sakprosa at opplysningane i teksten er pålitelege, altså at det er mogleg for andre å kontrollere at det som står i teksten er objektivt rett. Ein skjønnlitterær bok om til dømes andre verdskrigen kan gjerne skildre oppdikta hendingar som om dei var reelle, medan sakprosa om andre verdskrigen berre må skildre reelle hendingar, og då på ein mest mogleg objektiv måte.

For mange viktige tekstar, særleg tekstar av religiøs karakter, kan det vere skilde meiningar om korleis dei skal vurderast. Somme ser på dei som rein fiksjon, medan andre ser på dei som ei meir eller mindre objektiv skildring av faktiske hendingar og ålmenngyldige påbod.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]