Altranstädt-traktaten i 1707

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Karl XII av Sverige i Altranstädt 1706-1707, av Johan David Swartz

Altranstädt-traktaten eller Altranstädt-kovnensjonen vart signert mellom Karl XII av Sverige og Josef I av Det tysk-romerske riket den 31. august 1707. Han slo fast rettane til protestantane i Schlesien.

Historisk samanheng[endre | endre wikiteksten]

Sjølv om reformasjonen hadde påverka Schlesien i stor grad, hadde dei habsburgske keisarane gjort ein motreformasjon i provinsen på 1700-talet.[1] Særleg i Øvre Schlesien var dette ein suksess: tidleg på 1700-talet var nesten halvparten av innbyggjarane i Schlesien katolikkar, og kring 1000 kyrkjer hadde vorte omgjort frå protestantiske til katolske kyrkjer.k[1] Freden i Westfalen (1648) verna berre protestantane i hertugdøma Brieg, Liegnitz, Münsterberg, Öls, Wohlau og i byen Breslau.[1] I hertugdøma Jauer, Glogau og Schweidnitz, fekk protestantane lov til å halde tre «fredskyrkjer» (Friedenskirchen) utanfor bymurane.[1] Etter 1675, vart berre Breslau og hertugdømet Oels spart for motreformasjonen, og «fredskyrkjene» vart oppheva, trass i protestar frå Sverige og protestantiske statar i Det tysk-romerske riket.[2]

Under den store nordiske krigen hadde Karl XII av Sverige marsjert armeen sinn gjennom Schlesien og okkupert Kurfyrstedømet Sachsen, der han tvinga fienden, kurfyrsten August den sterke, inn i Altranstädt-traktaten i 1706.[3]

Vilkår[endre | endre wikiteksten]

Under opphaldet i Altranstädt i Sachsen, nær Leipzig, forhandla Karl XII fram ein avtale til med den habsburgske keisaren.[1] Josef I gjekk med på å gje attende fleire kyrkjer til dei protestantiske samfunna og tillet å reise seks «nådekyrkjer».[1] «Nådekyrkjene» vart reist i Freystadt, Hirschberg, Landeshut, Militsch, Sagan og Teschen,[2] 125 kyrkjer vart gjevne attende.[4] Josef I stoppa òg vidare motreformasjonar.[5] Tre protestantiske kyrkjeråd vart tillatne, og lutheranismen vart teke opp att i Schlesien.[4]

Avtalen vart forhandla i Altranstädt frå april 1707.[6] Josef I signerte konvensjonen for å hindre Karl XII frå å gå inn i den spanske arvefølgjekrigenfransk side,[6][7] og heldt ei streng romersk-katolsk linje i dei andre arveområda sine.[4] Då Schlesien vart ein prøyssisk provins i 1742, verna den protestantiske prøyssiske kongen dei romersk-katolske sine rettar og eigedomar med freden i Breslau.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen bygger på «Treaty of Altranstädt (1707)» frå Wikipedia på engelsk, den 14. november 2010.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
    • Bromley, J. S. (1970). Rise of Great Britain & Russia, 1688-1725. The New Cambridge Modern History 6. CUP Archive. ISBN 0521075246. 
    • Büsch, Otto; Neugebauer, Wolfgang (1992). Vom Kaiserreich zum 20. Jahrhundert und große Themen der Geschichte Preußens. Handbuch der preussischen Geschichte (på tysk) 3. Walter de Gruyter. s. 575. ISBN 3110140926. 
    • Herzig, Arno (2000). Der Zwang zum wahren Glauben. Rekatholisierung vom 16. bis zum 18. Jahrhundert (på tysk). Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525013841. 
    • Klueting, Harm (1999). Das Reich und Österreich 1648-1740. Historia profana et ecclesiastica. Geschichte und Kirchengeschichte zwischen Mittelalter und Moderne (på tysk) 1. Berlin-Hamburg-Münster: LIT Verlag. ISBN 3825842800. 
    • Metzdorf, Jens (2000). Politik, Propaganda, Patronage. Veröffentlichungen des Instituts für Europäische Geschichte Mainz, Abteilung für Universalgeschichte (på tysk) 179. Zabern. ISBN 3805325843. 
    • Reifenscheid, Richard (1982). Die Habsburger in Lebensbildern. Von Rudolf I. bis Karl I. (på tysk) (4 utg.). Styria. ISBN 3222114315. 
  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Büsch (1992), s. 575
  2. 2,0 2,1 Klueting (1999), s. 24
  3. Bromley (1970), s. 700
  4. 4,0 4,1 4,2 Herzig (2000), s. 25
  5. Herzig (2000), s. 24
  6. 6,0 6,1 Metzdorf (2000), s. 135
  7. Reifenscheid (1982), s. 200