Drottningholms slottsteater

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Drottningholms slottsteater

Drottningholms Slottsteater, òg kjend som Drottningholmsteatern, på Drottningholms slottsområdeLovön utanfor Stockholm er eit unikt 1700-talsteater med eit avansert maskineri som gjer det mogleg med dekorvekslinger for open scene. Dei opphavlege dekorane er no kopiert og verna. I tillegg har teateret falluker, bevegelege bølgjer, lysmaskineri og dessutan vind- og røykapparat som bidrar til å skapa tilstellingane #seg stemning. Scena til teateret høyrer framleis til landet sitt djupaste, heile 20 meter, sjølv om ho i moderne målestokk er uvanleg smal for djupna.

Kvar sommar vert det sett opp opera- og musikkførestillingar som alltid trekkjer eit stort publikum. Repertoaret er opera og ballett frå 1600- og 1700-talet. Førestillingane vert no vanlegvis spelt med tidstypiske instrument, til dømes treblåseinstrument utan klaffar og strykeinstrument av barokktype. I sesongen 2014 vart det spelt to Mozart-operaer, Mitridate og Idomeneo. Den siste var ein samproduksjon med Kungliga Operan. Drottningholms Slottsteater samarbeider frå 2013 òg med Östersjöfestivalen. Forutan dei to større operaproduksjonane kvar sesong, arrangerer teateret konsertar, solisttilstellingar, utstillingar, seminar, visingar, barne- og familietilstellingar med meir, gjennom programverksemda Esprit!

Teatersjef og kunstnerisk leiar er frå hausten 2013 Sofi Lerström, som er direktøren til teateret frå våren 2011. Teateret har òg ei kunstnerisk råd beståande av Johannes Öhman, kunstnerisk rådgjevar dans, og Maria Lindal, musikalsk leiar. Til rådet er det òg knytt til seg ein Artist in Residence som vert oppnemnt kvart år, i 2014 var det den amerikanske dirigenten David Stern.

Kunstnarisk leier i åra 2007–2013 var den britiske dirigenten, og professor ved Operahögskolan i Stockholm, Mark Tatlow. Blant tidlegare kunstnariske leiarar kan nemnast Arnold Östman, Elisabeth Söderström og Per-Erik Öhrn. Teateret inngår i det nordiske avsnittet av Europavägen historiska teatrar. Drottningholms Slottsteater er saman med Drottningholms slott og den omliggende slottsparken oppteken på UNESCO si verdsarvsliste.

Historikk[endre | endre wikiteksten]

Carl Fredrik Adelcrantz' planteikning over salong och scenehuset, 1760-tal.
Drottningholms slottsteater, vestibylen

Forgjengaren til det noverande teateret, grunnlagt i 1754, brann ned 25. august 1762. Det finst ei skildring av korleis det første teateret brann ned. Midt under opninga av femte eke under tilstellinga på dronning Lovisa Ulrikas namnedag, 25. august 1762, sprang den franske skodespelaren Marie Baptiste ut på scena og slo alarm. Publikum trudde først at det var ein del av stykket. Knut Henrik Leijonhufvud skrev i eit brev til publisisten Carl Christoffer Gjörwell den äldre:[treng kjelde]

Fjärde akten var redan spelt till ända och orkestern gjorde en musik...Äntligen gavs med det vanliga klapp på teatern tecken till tystnad; och i detsamma kom madame Baptiste springande mitt igenom teatern och gjorde en geste, som utvisade all hennes bedrövelse; ingen trodde annat än att det hörde till pjäsen. Hon, som då fann, att det tecknet ej hade gjort nödig verkan var den enda som åter hade den resolution att komma in och då sade hon endast med halvkvävd röst, Le feu – och sauverade sig strax.

Ei jente, ein gut og to personar «af arbetsfolcket» døydde i brannen. Skodespelarane mista alt, sidan bustadane deira òg var der.

Det nye teateret vart reist på initiativ av dronning Lovisa Ulrika, og vart teikna av Carl Fredrik Adelcrantz. Scenemaskineriet er utført av Donato Stopani. Den nye teaterbygningen står på same stad som den som brann i 1762. Frukostsalongen, Déjeunersalongen mot parken er teikna av Louis Jean Desprez i 1791. Byggearbeida byrja i 1764 og teateret vart inspisert av dei kongelege den 8. juli 1766. Ved innvielsen dagen etter vart stykka Rhadamiste eit Zénobie av Prosper Jolyot de Crébillon spelt. Den første operatilstellinga var Psyché, ein tragi-comédie-ballett av Jean-Baptiste Lully og Francesco Antonio Uttini, som vart oppført den 28. oktober 1766. På 1700-talet var det ei scene for franske teaterselskap: Selskapet Du Londel spelte der frå det vart grunnlagt og fram til 1771, og Gustav III sitt franske teater frå 1782 til 1792.

Teateret hadde ei stordomstid i regentperioden til Gustav III. Etter at han i 1777 overtok slottet etter sin mor vart det spelte teateret i Drottningholm kvar sommar, ikkje berre av amatørskodespelarane til adelen, men òg av teatertruppar frå Stockholm. Før det Gustavianska operahuset i hovudstaden stod klart i 1782, hadde mange operaer og teaterstykke premiere her, ofte med aktiv kunstnerisk medverknad frå kongen sjølv.

Gjenoppvekkinga og Drottningholmsteaterns Vänner[endre | endre wikiteksten]

På vårvinteren 1921 kom Agne Beijer, som då var amanuensis ved Kungliga biblioteket, til teateret for å leita etter eit måleri av Elias Martin og fann igjen det då nærast totalt bortglemte gamle teateret, som i lang tid mest hadde fungert som eit møbellager. Beijer, som var teater- og litteraturviter, fekk restaurert teateret til opphavleg stand, og allereie sommaren 1921 sette ein igang med arbeidet. Den 19. august 1922 vart Drottningholmsteatern gjeninnvigd med vising av dekorbyte og eit blanda program med verk av Wolfgang Amadeus Mozart (menuett frå Figaros bryllup), Carl Michael Bellman (menuett og Träd fram du guden til natta), og dessutan ariar av Christoph Willibald Gluck og Georg Friedrich Händel. Songsolist var Lillemor Montelius, ballettelevar frå Kungliga Operan dansa, og ved pianoet sat Alice Tegnér. Deretter vart det gjennom åra stort sett berre arrangert nokre få sporadiske divertimento for ein lukka krets for å prøva å finansiera drifta av Drottningholms teatermuseum, som Agne Beijer sette igang og dreiv.

28. september 1935 vart støttesamskipnaden Drottningholmsteaterns Vänner danna på Waldemarsudde med kulturpersonlegdomar som prins Eugen — den første styreleiaren til samskipnaden — prins Wilhelm, Agne Beijer, Bo Bergman, Per-Axel Branner, John Böttiger, Anders de Wahl, John Forsell, Axel Gauffin, Olof Molander, Adolf A:son Murray og Anders Österling. Samskipnaden tok så ansvar for å vidareutvikla verksemda og frå 1936 ha ansvaret for, og i stor grad finansiera, ein regelmessig gjenopptatt førestillingproduksjon av teater, opera og ballett på teateret (1938–42 saman med Teaterorden TSO), fram til 1948 berre for lukka selskap som publikum.

I 1966 arrangerte samskipnaden teateret sitt 200-årsjubileum med gjestespel av fire utanlandske operatruppar og tre eigne produksjonar. I 1970 skjedde ei overflytting av det meste av førestillingansvaret til den nydanna Stiftelsen Drottningholms teatermuseum, som då òg stod for Drottningholms teatermuseum/Sveriges Teatermuseum og frå 2007 er ei nasjonal stifting med namnet Stiftelsen Drottningholms slottsteater. Sveriges Teatermuseum inngår frå 2010 i Statens musikverk. Drottningholmsteaterns Vänner utdeler årleg òg heidersprisar og stipend til viktige og lovande personar for verksemda, og bidreg dessutan årleg med store økonomiske middel for å oppretthalda førestillingverksemda.

Referansar[endre | endre wikiteksten]