Hassium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Hassium er eit kunstig, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 108 og kjemisk symbol Hs.

Særlege kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Hassium blei framstilt for fyrste gong i 1984 av ei tysk forskargruppe leia av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt i Tyskland. Gruppa bombarderte ein 208Pb (bly) med 58Fe (jern)-kjernar, noko som gav tre atom av 265Hs:

Den tyske forskargruppa foreslo sjølv namnet «hassium» som er avleia av Hassias, det latinske namnet for Hessen, delstaten der forskingsinstitutt GSI ligg. Grunnstoffet fekk i fyrste omgang namnet unniloctum (kvasi-latinisering av tala en-null-åtte) og kjemisk symbol Uno, inntil IUPAC i 1994 anbefalte at det blei kalla hahnium etter den tyske kjemikaren Otto Hahn. Seinare, i 1997, blei namnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidlegare er grunnstoffet også blitt kalla eka-osmium.

Elektronskala til Hassium

Framstilling[endre | endre wikiteksten]

Isotopar[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]