Hopp til innhald

Herman Scheel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Herman Scheel

StatsborgarskapNoreg
Fødd18. januar 1859
Hamar kommune
Død

29. september 1956 (97 år)

Yrkedommar, politikar
TittelNorsk justisminister
Periode1910-1912
FøregangarJohan Castberg
EtterfylgjarFredrik Stang
TittelHøgsterettsjustitiarius
Periode1920-1929
FøregangarKarenus Kristofer Thinn
EtterfylgjarPaal Berg
Politisk partiHøgre
Medlem avRegjeringa Konow, Fedrelandslaget
FarJohan Christian Ræder Scheel

Herman Carsten Johannes Scheel (19. januar 185929. september 1956) var ein norsk jurist, høgsterettsjustitiarius 1920-1929, og justisminister 19101912.[1][2]

Scheel var fødd på Hamar. Han blei student i 1876 og cand. jur. i 1881. Etter studieopphald i Berlin og London blei han i 1887 universitetsstipendiat og dosent i rettsvitskap ved universitetet i Kristiania. I 1892 blei han dr. jur., og 18931898 var han konstituert som professor medan professor Francis Hagerup var statsråd. 18981910 og frå 1912 var han høgsterettsassessor. Han var statsråd og sjef for justisdepartementet (justisminister) i Wollert Konow si regjering frå 1. februar 1910 til 15. februar 1912, for Høgre. Frå 1912 var han dommar i Høgsterett, og frå 1920-1929 Høgsterettsjustitiarius.

Han var gift med Sara Leonore Sandberg og hadde fem born.

Scheel blei utnemnd til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han blei også tildelt storkross av Italias kroneorden.[3]

Bibliografi

[endre | endre wikiteksten]
  • Om egtefællers formuesforhold (1892)
  • Forelesninger over norsk tingsræt (1901, 1905)
  • Illustreret norsk konversationsleksikon, bd. VI. Aschehoug, 1913
  1. Herman Scheel i Store norske leksikon.
  2. Scheel, Herman i Merkantilt biografisk leksikon.
  3. Verdens Gang, 1. oktober 1956.