Laurbærtysbast
Utsjånad
| Laurbærtysbast | |
Laurbærtysbast | |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Overrekkje: | Landplantar Embryophytes |
| Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Kattostordenen Malvales |
| Familie: | Tysbastfamilien Thymelaeaceae |
| Slekt: | Tysbastslekta Daphne |
| Art: | Laurbærtysbast D. laureola |
| Vitskapleg namn | |
| Daphne laureola | |
Laurbærtysbast (Daphne laureola) er ein eviggrøn busk i tysbastfamilien.
Planten har ein opprett vekst og blir opptil ein meter høg, men er ofte lågare. Blomane er grøngule og duftar sterkt, og bæra er svarte når dei modne. Busken veks i skog, helst på kalkrike stadar.
Den naturlege utbreiinga til laurbærtysbast omfattar Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Asorane. Han er vanleg planta i hagar og er naturalisert i Danmark. Utanfor det naturlege utbreiingsområdet sitt kan planten bli til ein invasiv art. Han veks godt i underskog i temperert klima, og kan raskt ta over område, både gjennom frø- og rotspreiing, frå stadeigen vegetasjon. Han er rekna som eit uønskt ugras i delar av USA.[1]
Galleri
[endre | endre wikiteksten]- Blomar
- Bær
- Laurbærtysbast i England
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «Class B Noxious Weed». Arkivert frå originalen 2008-08-21. Henta 2008-09-09.
- Denne artikkelen bygger på «Laurbærtysbast» frå Wikipedia på bokmål og «Daphne laureola» frå Wikipedia på engelsk, den 8. november 2020.
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 244–245. ISBN 82-512-0355-4.
- J. Pedrol. «Daphne laureola».