Nils Hønsvald

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nils Hønsvald

Nils Hønsvald i 1948
Fødd4. desember 1899
Horten kommune
Død24. november 1971 (71 år)
Statsborgar avNoreg
PartiArbeidarpartiet
Yrkepolitikar, redaktør
Alle verv

Nils Hønsvald (4. desember 189924. november 1971) var ein norsk pressemann og politikar fødd i Horten. Han representerte ArbeidarpartietStortinget i 24 år. I ni av åra var han parlamentarisk leiar, dessutan statsråd 1948-50.

Liv og gjerning[endre | endre wikiteksten]

Hønsvald var son til ein gardsstyrar i Sem i Vestfold. Sjølv gjekk han skuleåret 1916/17 den kommunale handelsskulen i Sandefjord og var kontorist til 1919. Dei neste åtte åra var han avismann i fleire byar på Austlandet; Sandefjord, Larvik, Sarpsborg, Oslo og Hamar. Frå 1927 var han redaktør av Østfold Arbeiderblad. I 1929 fekk han jobben som redaktør av Sarpsborg Arbeiderblad, ei stilling han formelt hadde heilt fram til 1969. Under 2. verdskrigen var han aktiv i motstandsarbeidet, og redaktør for den illegale avisa Giv akt. Han vart arrestert og sat fengsla både i 1941 og frå desember 1944 til frigjeringa.

Frå hausten 1945 til 1969 representerte Hønsvald Arbeidarpartiet på Stortinget. I fyrste omgang var han med i Protokollkomiteen. Frå januar 1948 til september 1950 var han så forsyningsminister i Einar Gerhardsens andre regjering. Etter han steig ut av regjeringa var han medlem av Justiskomiteen resten av valperioden. I 1954-sesjonen var Hønsvald medlem av Utanrikskomiteen. Dei neste fire sesjonane var han atter medlem i Protokollkomiteen, dernest var han med i Administrasjonskomiteen ut 1960/61-sesjonen. Fireårsperioden 1961-65 sat han i Militærkomiteen, sidan var han formann i Militærkomiteen/Forsvarskomiteen den siste fireårsbolken han var stortingsrepresentant. Valbolken 1961-65 var han elles president i Lagtinget, og bolken 1965-69 president i Odelstinget.

Frå 1955 til 1964 var Hønsvald parlamentarisk leiar i Arbeidarpartiet. Det var i denne perioden omgrepet «Den Hønsvaldske parlamentarisme» oppstod. I samband med at det i 1959 vart reist mistillitsforslag mot Arbeidarparti-regjeringa etter våpenleveransar til Cuba, eit land i borgarkrig, kom Hønsvald med ein uttale som opposisjonen i Stortinget tolka som ei tilsidesetjing av Stortinget som maktorgan.

Hønsvald var styreformann i Rikstrygdeverket frå 1946 til 1969, og hadde mange offentlege maktposisjonar i åra etter andre verdskrigen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]