Songen Black Sabbath

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Black Sabbath
Song av Black Sabbath
frå albumet Black Sabbath
Utgjeve 13. februar 1970
Innspelt 16. oktober 1969
Sjanger
Lengd 6:16
Selskap Vertigo
Komponist Ozzy Osbourne, Tony Iommi, Bill Ward, Geezer Butler
Tekstforfattar Geezer Butler, Ozzy Osbourne, Tony Iommi, Bill Ward
Låtskrivar(ar)
Produsent Rodger Bain

«Black Sabbath» er ein song av det engelske heavy metal-bandet Black Sabbath, skriven i 1969 og gjeven ut på det sjølvoppkalla debutalbumet deira i 1970. I 1970 vart songen gjeven ut på A-sida av ein 4-spors 12-tommars singel med «The Wizard», «Evil Woman» og «Sleeping Village», for Philips Records-selskapet Vertigo. I Japan og Filippinane vart det gitt ut ein 7-tommars singel på Philips med «Evil Woman, Don't Play Your Games with Me» på A-sida og «Black Sabbath» på B-sida.[3]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Ifølgje bandet vart låten inspirert av ei oppleving som Geezer Butler hadde i tida med Earth. Butler, som på den tida var besett av det okkulte, måla leilegheita si mattsvart og plasserte fleire oppnedkross og bilete av Satan på veggene. Ozzy Osbourne gav Butler ei svart okkult bok, skriven på latin og dekorert med mange bilete av Satan. Butler las boka og la ho deretter på ei hylle ved sida av senga før han la seg til å sova. Då han vakna, hevdar han at han såg ein stor, svart skikkelse stå ved sengekanten og stira på han. Skikkelsen forsvann, og Butler løp til hylla der han tidlegare hadde plassert boka, men boka var borte. Butler fortalde denne historia til Osbourne, som deretter skreiv teksten til songen basert på Butlers oppleving.[4] Songen startar med teksten:

What is this that stands before me?
Figure in black which points at me.

Ein versjon av denne songen frå den første demoen til Black Sabbath finst på samlealbumet The Ozzman Cometh av Ozzy Osbourne.[5] Songen har eit ekstra vers med ekstra vokal før brua.[6] Gitaren og bassen er stemd ned eitt heiltrinn, noko som resulterer i at toneleiet A blir spelt på gripebrettet, men har tonehøgd som G (oktav - D flat) for lyttaren. Det er ein av dei mest spelte låtane til bandet og har vore med på kvar einaste turné i løpet av karrieren.

Harmoni[endre | endre wikiteksten]

Steve Huey frå AllMusic seier at låten er eit døme på at Black Sabbath har henta den blå tonen frå den vanlege pentatonisk bluesskala og utvikla eit heavy metal-riff.[7] Hovudriffet er ein inversjon av ein tritonus, konstruert med ein harmonisk progresjon som inkluderer ein forminska kvint/forstørra kvart.[8] Dette intervallet er ofte kjent som diabolus in musica,[9] for det har musikalske kvalitetar som ofte blir brukte til å indikere sataniske konnotasjonar i vestleg musikk.[9][10][11] Låten «Black Sabbath» var eit av dei tidlegaste døma i heavy metal på bruk av dette intervallet,[9] og sidan har sjangeren gjort utbreidd bruk av diabolus in musica.[9][12]

Riffet vart til då bassisten Geezer Butler byrja å spela eit fragment av «Mars» frå Gustav Holst-suiten Planetane. Inspirert kom gitarist Tony Iommi tilbake dagen etter med den berømte mørke tritonen.[13]

Hovudriffet i «Black Sabbath» er eit av dei mest kjende døma på harmoniske progresjonar med tritonen G-C:


\relative c' {
  \time 4/4
  \tempo 4=68
  \clef treble
  \key bes \major
  <g d' g>2 g'2 |
  \grace {cis,16 d} cis2.~\startTrillSpan cis8~ cis\stopTrillSpan |
  <g d' g>2 g'2 |
  cis,2.~\startTrillSpan cis8~ cis\stopTrillSpan \bar "|."
}

Mottaking[endre | endre wikiteksten]

«Black Sabbath» vart rangert som den nest beste Black Sabbath-låten av Rock - Das Gesamtwerk der größten Rock-Acts im Check.[14] Han vart rangert som den beste låten i Black Sabbath-diskografien frå Ozzy Osbourne-tida av Loudwire.[15] I 2020 rangerte Kerrang! låten som nummer éin på lista si over dei 20 beste Black Sabbath-låtane,[16] og i 2021 rangerte Louder Sound låten som nummer tre på lista si over dei 40 beste Black Sabbath-låtane.[17] I mars 2023 plasserte «Black Sabbath» seg på førsteplass på Rolling Stone si liste over dei 100 beste heavy metal-songane gjennom tidene.[18]

«Black Sabbath» var den siste låten som vart spelt av rockestasjonen WAAF i Boston den 22. februar 2020, den siste sendedagen.[19] Ifølgje den mangeårige WAAF-programleiaren Mistress Carrie vart songen vald fordi «albumet kom ut nokre veker før me slutta å senda, og Ozzy gav ut eit nytt album same dag som me slutta, og han er den einaste artisten som har vore aktuell i alle dei 50 åra me har sendt, og vel... SATAN. Viss EMF skulle ta det elska signalet vårt, måtte dei tola Satan først.»[20]

Musikkvideo[endre | endre wikiteksten]

Det vart laga ein musikkvideo til låten, som ein del av framferda til bandet på det tyske programmet Beat-Club i 1970. Videoen vart filma i eit studio med ein landsby i forgrunnen.

Coverversjonar[endre | endre wikiteksten]

«Black Sabbath» har vorte covra av følgjande band:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Chris Nickson (3. august 2002). Ozzy Knows Best: The Amazing Story of Ozzy Osbourne, from Heavy Metal Madness to Father of the Year on MTV's «The Osbournes». St. Martin's Press. s. 102. ISBN 978-1-4299-5452-5. 
  2. Irwin, William (23. oktober 2012). Black Sabbath and Philosophy: Mastering Reality. John Wiley & Sons. s. 79. ISBN 9781118397596. 
  3. «Black Sabbath Evil Woman, Don't Play Your Garmes With Me Japanese Promo 7" vinyl singel (7 inch record / 45) (751970)». eil.com. 
  4. Osbourne, Ozzy (2010). I Am Ozzy. ISBN 9780446569897. 
  5. «Overview The Ozzman Cometh». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  6. «Black Sabbath'». Black Sabbath Online. Henta 26. april 2012. 
  7. Huey, Steve. «Black Sabbath-anmeldelse». Allmusic. Henta 7. september 2013. 
  8. Chesna, James (26. februar 2010). «'Sleeping (In the Fire)': Listening Room fearless leader faces down fear». WJRT-TV/DT. Arkivert frå originalen 29. juni 2011. Henta 28. februar 2010. 
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 Marshall, Wolf. «Power Lord - klatrande akkordar, vonde tritoner, gigantiske appelsinhud». Guitar Legends, 1997. april s. 2
  10. Cooke Deryck, The Language of Music, kapittel 2 «The Elements of Musical Expression- the Augmented Fourth». Oxford University Press, Oxford New-York, 1959, Reimpression 2001, s. 84.
  11. Sadie, Stanley (1980). «Tritone» i The New Grove Dictionary of Music and Musikars (1. utg.). MacMillan, s. 154-155 ISBN 0-333-23111-2
  12. Dunn, Sam (2005). «Metal: A Headbanger's Journey». Warner Home Video (2006).
  13. Klassiske album: Black Sabbath - Paranoid (2010)
  14. Rehe, Christoph (2013). Rock - Das Gesamtwerk der größten Rock-Acts im Check: alle Alben, alle Songs. Ein eclipsed-Buch (på tysk). Sysyphus Sysyphus Verlags GmbH. ISBN 978-3868526462. 
  15. Schaffner, Lauryn (13. februar 2020). «Kvinnen på omslaget til 'Black Sabbath'-albumet har blitt funnet». Loudwire (på engelsk). Henta 13. februar 2020. 
  16. Law, Sam (7. september 2020). «The 20 greatest Black Sabbath songs - ranked». Kerrang. Henta 28. mars 2022. 
  17. Brannigan, Paul (22. november 2021). «Black Sabbaths 40 største sanger noensinne». Louder Sound. Henta 28. mars 2022. 
  18. «De 100 største heavy metal-låtene gjennom tidene». Rolling Stone (på engelsk). 13. mars 2023. Arkivert frå originalen 13. mars 2023. Henta 13. mars 2023. 
  19. «The End Of WAAF Boston». Format Change Archive (på engelsk). 22. februar 2020. Arkivert frå originalen 23. februar 2020. Henta 23. februar 2020.  @BostonsBlackie (22. februar 2020). «Den siste sangen som ble spilt var «Black Sabbath» av Black Sabbath» (Tweet). Henta 22. februar 2020 – via Twitter. 
  20. «10 Questions with ... Mistress Carrie & Mike Hsu, Ex APD/MD/Midday & PM Drive Host». All Access (på engelsk). 3. mars 2020. Arkivert frå originalen 15. august 2020. Henta 14. oktober 2021. 
  21. «Oversikt Anywhere». Allmusic. Henta 31. august 2009. 
  22. «Overview Nativity in Black». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  23. «Oversikt Sothis». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  24. «Oversikt Future of the Past». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  25. «Oversikt Tribute to the Gods'». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  26. «Overview Oculus Infernum». Allmusic. Henta 31. mars 2012. 
  27. Gordon, Jeremy (24. april 2014). «Portisheads Beth Gibbons covrer Black Sabbaths *«Black Sabbath» med metallbandet Gonga». Pitchfork. Henta 6. mai 2014.