Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2013

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018

Veke 1
Lejdfartøyet MT «Saturnus» i Göteborgs havn 1942

Lejdtrafiken, eller Göteborgstrafiken, var Sveriges utenrikshandel med nøytrale land under andre verdenskrig. Trafikken gikk til og fra Göteborg. Etter at Tyskland hadde okkupert Danmark og Norge den 9. april 1940, ble Sverige avskåret fra handel vestover og fikk derfor mangel på ulike varer, noen av dem kritiske for landets forsvarsevne (blant annet olje).

Tyskland hadde lagt ut en minesperre som ble bevoktet med skip og fly, den såkalte Skagerraksperren, og Storbritannia hadde opprettet blokade mot Tyskland og tyskokkuperte land. Sverige lå dermed innenfor doble blokadelinjer og risikerte å bli helt avhengig av Tyskland. Først etter omfattende forhandlinger med begge krigførende sider kunne seilasene komme i gang. Les mer...
Vis - historikk


Veke 2
Flagget plantes på 88° 23' sør 9, januar 1909

Nimrod-ekspedisjonen var den første av tre ekspedisjoner Ernest Shackleton ledet til Antarktis. Hovedmålet var å bli først til å nå Sydpolen, i tillegg hadde ekspedisjonen en rekke geografiske og andre vitenskapelige formål. Ekspedisjonen nådde 88° 23' sørlig bredde, til da det sørligste punkt nådd av mennesker og kun 97 nautiske mil (180 km) fra Sydpolen. Ekspedisjonen var den første til å bestige Mount Erebus, den nest høyeste vulkanen i Antarktis, og en separat gruppe ledet av den walisisk-australske geologen og professoren Edgeworth David nådde den beregnede posisjonen for den magnetiske Sydpolen.

Da ekspedisjonen vendte hjem overvant Shackleton den tidligere skepsisen fra Royal Geographical Society og mottok mange offentlige æresbevisninger, inkludert ridderskap fra kong Edward VII. Han oppnådde liten økonomisk gevinst fra denne ekspedisjonen, og var til slutt avhengig av et offentlig tilskudd for å kunne dekke sine forpliktelser. Les mer...
Vis - historikk


Veke 3
Maja Melandsø i 1942.

Maja Melandsø, egentlig Marie Sofie Melandsø, (født 14. januar 1906 i Trondheim, død samme sted 2. desember 1981) var en norsk arkitekt og maler. Hun var en pioner på flere måter: Hun var en av de første kvinnelige arkitekter med fullført studium fra NTH da hun ble uteksaminert i 1931; hun regnes som den som innførte den funksjonalistiske arkitekturen i Trondheim – og hun var en av de første norske kvinnelige arkitekter med egen praksis.

Maja Melandsø engasjerte seg både i sosial boligbygging og kulturminnevern. Som arkitekt hadde hun en omfattende produksjon, men bortsett fra at hun som helt nyutdannet vakte oppsikt med sitt djerve «funkis-bygg» i Trondheim, ble bygningene hun tegnet sjelden omtalt i arkitekturlitteraturen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 4
Ulan Bators våpenskjold

Ulan Bator (eller Ulaanbaatar) (mongolsk: Улаанбаатар), er hovedstaden og den største byen i Mongolia. Byen er en selvstendig kommune (хот, khot) som ikke tilhører noen aimag (provins), og hadde per april 2010 1 118 800 innbyggere.

Ulan Bator ligger litt nordøst for midten av Mongolia. Byen ligger i en dal nær elven Tuul, omtrent 1350 meter over havet. Ulan Bator er Mongolias politiske og administrative sentrum og landets kulturelle, industrielle og finansielle tyngdepunkt. Den er også knutepunktet for Mongolias vegnett og er via jernbane knyttet til Den transsibirske jernbanen og det kinesiske jernbanenettet.

Byen ble grunnlagt i 1639 som en nomadisk buddhistisk klosterlandsby. Før 1778 hadde byen endret beliggenhet hele tjueåtte ganger; hver gang valgt seremonielt, men fra det året ble bosetningen permanent etablert der elvene Tuul og Selbe møtes og Ulan Bator ligger i dag. Les mer...
Vis - historikk


Veke 5
Skystrukturer i Venus' atmosfære i 1979

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.

Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.

Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering. Les mer...
Vis - historikk


Veke 6
Sigurd Bronger fikk Jacobprisen i 2010

Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Norsk Form til «utøvende formgivere som har dokumentert utmerket arbeid innenfor Norsk Forms fagområder»; design og arkitektur. Prisen utdeles av Norsk Forms faste jury, og gis «fortrinnsvis til en aktiv kunsthåndverker, designer, interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt».

Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen. Den er oppkalt etter Jacob Tostrup Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner. De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor «Scandinavian Design»: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.»

Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner». Les mer...
Vis - historikk


Veke 7
Stjørdals kommunevåpen

Stjørdal er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Stjørdal har vært fylkets mest folkerike kommune siden 2008. Likevel er det bare Stjørdalshalsen med over 11 000 innbyggere som kan kalles et byområde i kommunen, og dette tettstedet fikk bystatus den 1. juni 1997. Kommunen er den raskest voksende i fylket.

Stjørdal er et betydelig industri- og servicesentrum med blant annet kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Statoils driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Stjørdalshalsen. Stjørdal kommune er også et betydelig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, storfe- og hønsehold samt skogbruk. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken, og Trondheim lufthavn, Værnes er lokalisert her. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Les mer...
Vis - historikk


Veke 8
Holmenkollen under Ski-VM 2011

Listen over hoppbakker brukt i VM er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under VM i Val di Fiemme i 2013 og Falun i 2015.

Vinter-OL gjaldt også som VM på ski til og med OL i Lake Placid i 1980 – se Liste over olympiske hoppbakker for anleggene som ble brukt under de mesterskapene. Verdensmesterskapene i årene 1925–1935 ble opprinnelig kalt FIS-renn; de ble gitt VM-status på FIS-kongressen i 1965.

Til og med VM i Lahtis i 1958 (og OL i Squaw Valley i 1960) ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden VM i Zakopane i 1962. Kombinert hopp ble kun avviklet i normalbakke til og med VM i Ramsau i 1999. Kombinertrenn i stor bakke i VM ble først arrangert i Lahtis i 2001. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) sto første gang på VM-programmet i Liberec i 2009. Les mer...
Vis - historikk


Veke 9
Hertugdømmet Westfalens våpenskjold

Hertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i Det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803. Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av Den kurrhinske rikskretsen. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland.

Området var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803. Les mer...
Vis - historikk


Veke 10
Ny-Ålesund

Ny-Ålesund (tidligere Brandal City) på sydsiden av KongsfjordenSpitsbergen, Svalbard er en av verdens nordligste bosetninger. Det bor om lag 25 personer her om vinteren og om lag 150 om sommeren. Kulldrift var opprinnelsen til etableringen av stedet i 1916. Grunnleggerne og utbyggerne av gruvesamfunnet Ny-Ålesund var de private eierne av Kings Bay Kull Company AS: Advokat Trygve Klausen og fiske- og Ishavsrederne Peter S. Brandal og Michael Knutsen. Etter en gruveulykke i 1929 ble det slutt på gruvedriften i Ålesundsselskapets regi. I desember 1933 overtok Den norske stat alle aksjene i Kings Bay Kull Company og i 1945 ble kulldriften startet opp igjen i Statens regi, men den store gruveulykken i 1962 medførte at gruvedriften ble nedlagt. Ny-Ålesund har vært utgangspunkt for flere forsøk på å nå Nordpolen og andre arktiske ekspedisjoner, blant annet Roald Amundsens og Lincoln Ellsworths ferd med flybåtene N 24 og N 25 i 1925 og luftskipet Norge i 1926 og Umberto Nobiles ferd i 1928 med luftskipet Italia.

Etter 1964 er Ny-Ålesund bygd opp som et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning. Flere land har forskningsstasjoner, og på sommeren er aktiviteten av forskere stor. Ny-Ålesund har egen flyplass og kaianlegg. Et museum viser stedets historie fra etableringen som kullgruveby fram til i dag som forskningssenter. Ny-Ålesund har verdens nordligste postkontor, en liten lokal kafé samt en suvenirbutikk. Siden etableringen i 1916 har Kings Bay Kull Company eid og drevet Ny-Ålesund. Selskapet hadde opprinnelig sitt hovedsete i Ålesund, derav kom navnet Ny-Ålesund. Les mer...
Vis - historikk


Veke 11
Vanlig jordløper

Løpebiller (Carabidae) er en meget artsrik familiegruppe med biller. De aller fleste lever et nattaktivt liv, og derfor har mange en mørk brunlig eller svart farge, men det finnes også fargerike arter, og flere av har en klar metallglans. De fleste lever på bakken, slik det engelske navnet, ground beetles, sier, men en del arter kryper også opp i trærne, særlig i tropene. Løpebiller kan en finne nær sagt overalt: Noen er alpine og lever høyt i fjellet, mens andre lever helt ned i tidevannsonen langs havstrender. Noen har valgt svært fuktige lokaliteter, helt i vannkanten langs innsjøer og vassdrag, andre lever der det er tørt og varmt som i en ørken. De fleste av artene er predatorer, men det finnes også noen planteetere, og noen arter spiser gjerne på åtsler.

Det er beskrevet over 40 000 arter i verden, hvilket gjør løpebillene til en av de artsrikeste billegruppene. Les mer...
Vis - historikk


Veke 12
Hannah Ryggen og ektemannen Hans, fotografert ca. 1935–1940

Hannah Ryggen (født Jönsson 21. mars 1894 i Malmö, død 2. februar 1970 i Trondheim) regnes blant de fremste vevkunstnerne i Norge. Hennes banebrytende innsats endret billedvevens rolle fra dekoraktivt kunsthåndverk til ekspressiv billedkunst.

Det meste av sitt skapende liv – 1924 til 1957 – bodde hun i kystkommunen Ørland i Sør-Trøndelag, hvor hun bodde på småbruket Ryggen'.

Ryggen var kompromissløs og subjektiv både i sin tilnærming til det håndverksmessige ved bildene, og i sine sosiale og politiske synspunkter. Hennes syn kom direkte og utemmet til uttrykk i bildene hennes. Flere har reflektert over at hun «med sitt heftige temperament og sin sterke meddelelsestrang skulle tilbringe en vesentlig del av sitt liv med å veve store billedtepper, den mest tidkrevende av alle formidlingsformer». Forklaringen som gis er vanligvis at den tidkrevende prosessen må ha virket disiplinerende på engasjementet og visjonen, likevel skjedde dette uten at brodden i budskapet sløves. Hun var lidenskapelig anti-fascist, anti-militarist, feminist og humanist. Les mer...
Vis - historikk


Veke 13
Amphisbaena alba

Ormeøgler (Amphisbaenia) er en særpreget gruppe av skjellkrypdyr, som i levevis og kroppsbygning skiller seg mye fra sine slektninger øgler og slanger. Kroppsbygningen viser en rekke tilpasninger til et underjordisk levevis, og de fleste artene er helt lemmeløse.

Gruppen omfatter omtrent 180 arter og er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Amerika, Afrika, Middelhavslandene og Midtøsten. Alle ormeøgler lever underjordisk i ganger som de selv graver. Føden består for det meste av virvelløse dyr, og de fleste ormeøgler er eggleggende. Forholdsvis lite er kjent om leveviset deres. Les mer...
Vis - historikk


Veke 14
Viktoria Alberta von Hessen-Darmstadt

Prinsesse Viktoria av Hessen-Darmstadt, senere Viktoria Mountbatten, markise av Milford Haven (5. april 186324. september 1950) var den eldste datteren av Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (1837–1892) og hans første kone prinsesse Alice av Storbritannia (1843–1878).

Viktorias mor døde mens hennes søsken ennå var små barn, og hun inntok en slags forelderrolle overfor dem. Hun gifta seg med farens fetter, prins Ludwig av Battenberg, senere kjent som Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven. Han var offiser i Storbritannias kongelige marine (Royal Navy). Ekteskapet bar preg av gjensidig kjærlighet. De bodde mange forskjellige steder i Europa, der han til enhver tid var plassert i samband med sin tjeneste. Hun var ofte på besøk hos sine kongelige slektninger rundt om i Europa. Innad i familien blei Viktoria sett på som liberal, åpenhjertig, praktisk orientert og opplyst.

Under første verdenskrig blei to av hennes søstre, som hadde gifta seg inn i den russiske tsarfamilien, drept av revolusjonære kommunister. Hun og hennes ektemann frasa seg sine tyske titler og tok til seg det britiskklingende etternavnet Mountbatten, som enkelt nok var en oversettelse av det tyske «Battenberg» til engelsk. Les mer...
Vis - historikk


Veke 15
Det 172 meter lange flytende hvalkokeriet «Skytteren»

Kvarstadbåtene er betegnelsen for de norske handelsskipene som lå i svenske havner ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 og som både den norske eksilregjeringen og de tyske okkupasjonsmyndighetene gjorde krav på. Ved krigsutbruddet var det om lag 40 skip. Etter tysk press gikk noen til Norge og noen ble rekvirert av Sverige, mens de gjenværende femten fartøyene etterhvert ble samlet i Göteborg.

På tross av trusselen fra den tyske Skagerraksperren prøvde britene å få båtene over til Storbritannia. Dels var fartøyene verdifulle i seg selv og dels var de lastet med svenske kulelager og spesialstål som de allierte hadde behov for. Utbruddsforsøk skjedde i flere omganger; i det første, Operation Rubble i januar 1941, lyktes det fem skip å nå britisk havn. Etter det første forsøket ble de gjenværende fartøyene tatt i arrest, såkalt kvarstad på svensk, derav navnet kvarstadbåtene. I det neste forsøket, Operation Performance i april 1942, nådde kun to av ti skip med en samlet besetning på 132 Storbritannia. Av totalt 471 personer, var 85 ombord på de to fartøyene som returnerte. Dermed var 386 med på selve utbruddet. Av disse ble 19 drept og 234 tatt til fange, hvorav 43 døde i tysk fangenskap. Samlet omkom altså 62 av de 471 personene som var ombord på kvarstadbåtene.

De norske handelsfartøyene påvirket Sveriges mål om å være nøytralt under andre verdenskrig. På grunn av kvarstadbåtene ble Sverige presset fra både Tyskland og de allierte. Ved hemmelige forhandlinger mellom svenske myndigheter og de krigførende partene ble spørsmålet om kvarstadbåtenes mulighet for å forlate svensk farvann også koblet til spørsmålet om lejdtrafiken. Les mer...
Vis - historikk


Veke 16
"Gud skaper Adam" av Michelangelo.

Italiensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen.

Den italiensk renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 17
Det spanske landslaget feirer VM-seieren i 2010

Spanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen tretten av nitten verdensmesterskap og ni av fjorten europamesterskap. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert på grunn av borgerkrig i VM i fotball 1938 og boikottet kvartfinalemotstanderen Sovjetunionen under EM i fotball 1960.

Fram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.

Siden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over Tyskland. De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo Nederland 1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over Italia i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. Spania har vært rangert øverst på FIFAs verdensranking siden de vant VM i 2010, og har vært enten øverst eller nest øverst siden de vant EM i 2008. Les mer...
Vis - historikk


Veke 18
Søren Kierkegaard tegnet av Neils Christian Kierkegaard

Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813, død 11. november 1855) var en dansk teolog, filosof og psykolog. Kierkegaard regnes ofte som den største danske filosofen og som far til eksistensialismen. Etter Jean-Paul Sartre og den ateistiske eksistensialismen benevnes Kierkegaard ofte som hovedskikkelsen i den kristne eksistensialismen.

Det er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets første fase er utgitt under pseudonymer, men i Efterskriften vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Ved hjelp av pseudonymene har han latt de teologiske, filosofiske og psykologiske temaene spille dialektisk mot hverandre på en måte som har gjort ham til en av eksistensialismens fedre. Videre menes det også at pseudonymene nettopp gjorde at forståelsen av hans verker ble opp til den enkelte å ta stilling til, ettersom argumentasjonen ikke var fremført av Kierkegaard selv. Samtidig med dette arbeidet utgav han en rekke religiøse «taler», som ble samlet i 1845 under tittelen Atten opbyggelige Taler. De ble utgitt under hans eget navn, blant annet for å vise at han først og fremst oppfattet seg selv som en religiøs og kristelig forfatter. Les mer...
Vis - historikk


Veke 19
Norske styrker i Faryabprovinsen i Afghanistan i 2010

Listen over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 gir en oversikt over norsk militær deltagelse, beordret av norske myndigheter, i militære operasjoner utenfor Norges grenser.

Mange av operasjonene, særlig før slutten på den kalde krigen, gjelder deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Rett etter andre verdenskrig deltok Norge også i de allierte seiersmaktenes okkupasjon av Tyskland. Etter den kalde krigen omfatter norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner også militære operasjoner foretatt av NATO, Den europeiske union, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller i koalisjoner ledet av USA. Listen omfatter ikke Forsvarets deltagelse i øvelser og heller ikke norske bidrag til NATOs stående flåtestyrker.

Oversikten er supplert med andre operasjoner med kjent norsk deltagelse, også FN-operasjoner der FN selv opplyser at Norge har bidratt med militært personell. I tillegg til militært personell, har Norge også bidratt med politifolk og sivile i internasjonale operasjoner. Operasjoner der Norge utelukkende har bidratt med politifolk eller sivile er ikke tatt med på listen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 20
John Theodor Lund var ordfører, stortingsmann og fredspolitiker. I Bergen huskes han særlig som mannen bak mange av byens tradisjoner for 17. mai-feiringen.

John Theodor Lund (født 9. oktober 1842, død 8. januar 1913 i Bergen) var en norsk kjøpmann og politiker (Venstre).

Han var ordfører i Bergen 1888–1890, stortingsrepresentant 1883–85 og 1892–1900, og lagtingspresident (1893–1900). Lund var norsk representant ved Den interparlamentariske unions internasjonale fredskonferanser 1890–1912 og etter sin stortingsperiode æresmedlem i unionens faste råd 1900–1913.

Lund var medlem i Den norske Nobelkomite 1897–1901 og Det norske Stortings Nobelkomite 1901–1913. Fra 1896 var han bestyrer av Norges Bank sin avdeling i Bergen og tollskriver i Bergen 1898–1913. Han var også formann i 17. mai-komiteen i Bergen 1876–1913, utenom årene på Stortinget. John Lunds plass i Bergen er oppkalt etter ham. Les mer...
Vis - historikk


Veke 21
Wagner i 1871

Wilhelm Richard Wagner (født 22. mai 1813 i Leipzig i Sachsen i Tyskland, død 13. februar 1883 i Venezia i Italia) var en tysk komponist, dirigent, musikkteoretiker og skribent. Han er først og fremst kjent for sine operaer, eller musikkdramaer, som han senere kalte dem. Hans verker, særlig fra den senere perioden, kjennetegnes av kontrapunktisk struktur, kromatisk musikkspråk, fyldig harmonisk utforming og orkestrering og en velutviklet bruk av ledemotiver: musikalske tema som er assosiert med bestemte personer, steder eller begivenheter i operaen. Wagner bidro til musikkens utvikling med sin idé om det totale kunstverket eller enhetskunstverket (som vi på tysk kjenner som das Gesamtkunstwerk) som nådde sitt høydepunkt i den monumentale tetralogien Nibelungenringen fra 1876. Wagner var og forblir en kontroversiell person, både for sine musikalske og dramatiske bidrag og for antisemittiske og politiske overbevisninger. Les mer...
Vis - historikk


Veke 22
FN-medaljen for UNIFIL i Libanon.

FN-medaljen er en militær medalje for deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Det er en deltager- eller operasjonsmedalje, som tildeles alle tjenestegjørende i FNs fredsbevarende styrker som har en minste tjenestetid, vanligvis 90 dager. Medaljen ble bestemt innført 30. juli 1959 og 16. februar 1966 fastsatte FNs generalsekretær retningslinjer for medaljen.

Medaljen har FNs emblem med et verdenskart omkranset av olivengrener som motiv. Selve medaljen har lik utforming, men utstyres med medaljebånd i forskjellige farger for hver fredsbevarende styrke, likevel slik at FNs blåfarge alltid er med. Fargene på båndet er ellers sammensatt av nasjonalfarger for landene der FN-styrkene opererer eller farger som viser til naturforholdene der. De fleste av FNs fredsbevarende styrker har fått eget medaljebånd til FN-medaljen, bare to FN-styrker er uten. Noen styrker i samme land deler medaljebånd. Det finnes to spesialvarianter: én for tjeneste ved FNs hovedkvarter og én for forskjellige slags tjeneste for FN utenom fredsbevarende styrker som har fått eget medaljebånd. Les mer...
Vis - historikk


Veke 23
Norges riksvåpen, modell 1905, tegnet av Eilif Peterssen.

Unionsoppløsningen omtaler tiden ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen kom i stand etter flere år med uenigheter mellom Norge og Sverige om flere forhold. Norske politikere ønsket unionsbrudd, mens flere svenske mente at Norge hadde for mange friheter innen unionen. Unionsoppløsningen kom i stand i en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige. Les mer...
Vis - historikk


Veke 24
Hinduistisk mantra på sanskrit skrevet med devanagariskrift.

Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien. De er framfor alt utbredt i Sør-Asia. Sammen med de iranske språkene og nuristanispråkene danner de den indoiranske undergruppa av indoeuropeiske språk. De til sammen over 100 indoariske språkene som snakkes i dag, har rundt én milliard brukere, først og fremst i nordlige og sentrale India, i Pakistan, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og på Maldivene. Blant de viktigste indoariske språkene er hindi, det nært beslektede urdu, bengali, ytterligere regionale indiske språk samt det klassiske språket sanskrit.

De indoariske språkene er ikke i slekt med de dravidiske språkene, som tales i sørlige India, men gjennom langvarig språkkontakt har de utvikla mange fellestrekk. På grunn av et stort antall folkevandringer og den gjensidige språkkontakta i området, har inndelinga av de indoariske språkene i genetiske undergrupper, samt det å sette skiller mellom de enkelte språkene og dialektene, bydd på problemer. Les mer...
Vis - historikk


Veke 25
Solen sett fra jorden.

Solen (symbol Solsymbolet) er stjernen i sentrum av solsystemet som Jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt. Den er nesten perfekt kuleformet (sfærisk) og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Diameteren er ca. 1 392 000 km (ca. 109 ganger jordens). Massen er ca. 2×1030 kg (ca. 333 000 ganger jordens) og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet. 73,46 % av massen er hydrogen; helium utgjør 24,85 %, mens 1,69 % (tilsvarende 5 628 jordmasser) er tyngre grunnstoff, deriblant oksygen, karbon, neon og jern.

Med en effektiv overflatetemperatur på 5 505 °C har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys. Solen er en hovedseriestjerne som genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner av hydrogen til helium. I kjernen fusjoneres 620 millioner tonn hydrogen per sekund, mens 4,26 millioner tonn omdannes til strålingsenergi per sekund. Les mer...
Vis - historikk


Veke 26
Montenegros flagg.

Montenegro (serbisk og montenegrinsk: Црна Гора, Crna Gora; IPA['ts͡r̩naː 'ɡɔra]) er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet. Montenegro grenser til (fra vest mot øst) Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia i nord, Kosovo, og Albania i sør. Til sjøs har landet delelinje mot Italia i sørvest. Hovedstaden er Podgorica.

Landet var en del av den tidligere føderasjonen Jugoslavia, og inngikk fra 2003 til 2006 i unionsstaten Serbia og Montenegro. Det ble gjennomført folkeavstemning 21. mai 2006 hvor et flertall ønsket at Montenegro skulle bli selvstendig, og selvstendighetserklæringen ble utstedt 3. juni 2006. I statsråd fredag 16. juni 2006 anerkjente Norge Republikken Montenegro som selvstendig stat. Montenegro ble tatt opp som FNs 192. medlemsland 28. juni 2006, og den 11. mai 2007 ble landet tatt opp som det 47. medlemslandet i Europarådet. Les mer...
Vis - historikk


Veke 27
Theodor Kittelsens maleri "Nøkken" fra 1904.

En nøkk, oftest omtalt i bestemt form som egennavnet nøkken, eller nykken og nykkjen i noen norske dialekter og på nynorsk, er en nifs, mannlig vette som holder til i elver, tjern, vann og sjøer i innlandet. Figuren er kjent fra nordisk folketro og diktning siden norrøn tid, spesielt i sagn, eventyr og folkeviser fra Norge og Sverige. Nøkken er en personifisering av det farlige ved vannet og kan vise seg i forskjellige skikkelser. Vanligvis prøver han å lokke folk til seg for å drukne dem.

Nøkken har forbindelse til flere tradisjoner, særlig med opphav i germansk mytologi, og forekommer i en mengde lokale varianter over hele Nord-Europa. Forestillingene og historiene om nøkkene er derfor ofte nært beslektet med fortellinger om andre overnaturlige vesener og mytologiske elementærånder som lever i vann. I Norge og Sverige gjelder det oftest ferskvannvetter som den felespillende fossegrimen og den gapende kvernknarren, skikkelser som er nyere enn nøkken. Nøkker og elveånder kan også låne trekk fra klassiske vannymfer, for eksempel i tyske og mellomeuropeiske sagn, fra lindormer og fra drauger, marmæler, havmenn og andre saltvannsvetter. Les mer...
Vis - historikk


Veke 28
Hydrogenatomets elektronskall.

Hydrogen, eller vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H2). Med en atommasse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet av alle.

Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, med en andel på anslagsvis 75% av universets totale masse. Stjerner i hovedserien består hovedsakelig av hydrogen i plasmaform. Rent hydrogen er relativt sjeldent i naturlig tilstand på Jorden. Hydrogen for kommersiell bruk blir vanligvis framstilt fra hydrokarboner som metan. Hydrogen i ren tilstand brukes i ammoniakk-produksjon, til foredling av fossilt brensel (som f.eks krakking), og som drivstoff i brenselceller. Hydrogen kan også framstilles ved elektrolyse av vann, men denne prosessen er ikke foretrukket da man heller benytter naturgass. Les mer...
Vis - historikk


Veke 29
Bristol Beaufighter over Malta en gang mellom 1939 og 1945.

Bristol Type 156 Beaufighter, ofte referert til bare som «the Beau», var et britisk tungt jagerfly med lang rekkevidde, en variant av Bristol Aeroplane Companys fly Beaufort torpedo­bombefly. Navnet Beaufighter er satt sammen av «Beaufort» og «fighter».

Til forskjell fra forgjengeren Beaufort hadde Beaufighter en lang karriere og tjeneste­gjorde i nesten alle krigsområder i andre verdenskrig, først som nattjager, deretter som jagerbomber for så til sist å ta Beauforts rolle som torpedo­bomber. En variant av flyet ble bygget i Australia av Department of Aircraft Production (DAP) og var kjent i Australia under betegnelsen «DAP Beaufighter». Les mer
Vis - historikk


Veke 30
Kambodsjas flagg har nasjonalsymbolet Angkor Wat sentralt plassert.

Kambodsja, offisielt Kongeriket Kambodsja (khmer: ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា, Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea) er et land i Sørøst-Asia. Det grenser til Thailand i vest og nordvest, Laos i nord, Vietnam i øst og sørøst, og Siambukten i sør. Kambodsja dekker et areal på ca. 181 035 km², og har en befolkning på omlag 14,8 millioner. Hovedstad er Phnom Penh.

Kambodsjas historie er preget av indre og ytre konflikter. Landet har gått fra å være hovedsete i Sørøst-Asias mektigste imperium til å være på grensen til utslettelse. I dag er landet fortsatt preget av borgerkrigen på 1970-tallet, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor i den kambodsjanske folkesjelen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 31
Oslo T-banes logo.

T-banen i Oslo er Norges eneste undergrunnsbane og utgjør sammen med Trikken i Oslo og NSBs tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Selv om T-bane er en forkortelse for tunnelbane, går store deler av banens spor over bakken, særlig utenfor sentrum. Dagens T-banesystem har 95 stasjoner, hvorav 16 ligger innendørs eller under bakken.

Banen drives av Oslo T-banedrift, et datterselskap av Sporveien AS, på oppdrag fra Ruter As. Rundt 221 000 mennesker bruker daglig (81 millioner i året) T-banen i Oslo, og nærmere hver tredje motoriserte reise til og fra sentrum i rushtiden skjer med T-banen, noe som gir den «avgjørende betydning for byens funksjonsdyktighet». Les mer...
Vis - historikk


Veke 32
Oslo T-banes logo.

Ivar Andreas Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter, han skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»).

Bare 22 år gammel skrev han i 1836 det programmatiske essayet «Om vort Skriftsprog». Allerede i dette essayet tok Aasen til orde for å lage et nytt «Hovedsprog» som ikke er basert på en enkelt dialekt, men det skulle være et grunnlag for alle dialekter. For å oppnå dette ville han lage ordsamlinger «for enhver af Landets større Provindser» som skulle danne et grunnlag for en «fuldstændig norsk Ordbog» basert på et utvalg av disse ordsamlingene.

I 1848 utgav Aasen boken Det norske Folkesprogs Grammatikk, og to år etter kom Ordbog over det norske Folkesprog. Boken var på mer enn 25 000 ord og P.A. Munch kalte det et nasjonalt mesterverk. De første eksempeltekstene på landsmål kom i boken Prøver af Landsmaalet i Norge i 1853. Les mer...
Vis - historikk


Veke 33
Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.

Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis. Les mer...
Vis - historikk


Veke 34
Fem av Saturns 62 måner vises i dette bildet.

Saturns måner er en gruppe på 62 måner som går i bane rundt planeten Saturn. 53 av disse har fått navn. Ytterligere tre månekandidater ble observert av romsonden Cassini i 2004, men er ikke bekreftet. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider fordi de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen. Les mer
Vis - historikk


Veke 35
Parmigiano Reggiano.

Parmesan er en fast, kornete, helfet løypeost laget av kumelk med en karakteristisk smak med både salt og sødme. De fleste parmesanoster lagres i minst ett år. Den egner seg godt til smakssetting av mat ved å legge revet ost på retter, eller som ingrediens. Osten er spesielt populær i pastaretter, og er en viktig ingrediens i pesto. Den spises også alene, eller sammen med andre oster og frukt, nøtter, syltetøy eller balsamicoeddik.

Parmesan er den franske formen av italiensk parmigiano, som betyr fra byen Parma. Osten omtales som oftest som parmigiano i Italia og parmesan i andre land. Den tilhører typen kornet ost (it. grana).

Osten ble skapt i Podalen og på Posletten i middelalderen, sannsynligvis av munker på 1100- eller 1200-tallet. Den ble raskt populær både i Italia og andre land, og er et av de første italienske eksemplene på en matvare med navn knyttet til en by som oppnår ikonstatus som spesialitet. I dag er parmesan den av de italienske ostene med beskyttet navn som det eksporteres mest av. Mellom 20 og 25 % av produksjonen i Italia eksporteres. Les mer
Vis - historikk


Veke 36

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 36, 2013
Vis - historikk


Veke 37

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 37, 2013
Vis - historikk


Veke 38

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 38, 2013
Vis - historikk


Veke 39

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 39, 2013
Vis - historikk


Veke 40

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 40, 2013
Vis - historikk


Veke 41
Vincent van Goghs maleri «Ved evighetens port» fra 1890-årene.

Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som negativt påvirker en persons evne til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Les mer...
Vis - historikk


Veke 42

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 42, 2013
Vis - historikk


Veke 43

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 43, 2013
Vis - historikk


Veke 44

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 44, 2013
Vis - historikk


Veke 45

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 45, 2013
Vis - historikk


Veke 46

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 46, 2013
Vis - historikk


Veke 47

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 47, 2013
Vis - historikk


Veke 48

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 48, 2013
Vis - historikk


Veke 49

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 49, 2013
Vis - historikk


Veke 50

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 50, 2013
Vis - historikk


Veke 51

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 51, 2013
Vis - historikk


Veke 52

Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 52, 2013
Vis - historikk


Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018