Svartspett

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Svartspett
Svartspetthann
Svartspetthann
Svartspetthann
Svartspetthann
Utbreiing og status
Status i verda: LC LivskraftigUtbreiinga av Svartspett
Utbreiinga av Svartspett
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Spettefuglar Piciformes
Familie: Spettefamilien Picidae
Underfamilie: Picinae
Stamme: Campephilini
Slekt: Dryocopus
Art: Svartspett D. martius
Vitskapleg namn
Dryocopus martius

Svartspett (Dryocopus martius) er ein fugl spettefamilien, og den einaste arten i slekta Dryocopus i Europa. Eit gammalt norsk namn for denne arten er gjertrudsfuglen.

Svartspett som trommar.

Utsjånad og læte[endre | endre wikiteksten]

Svartspetta er den største spetta i Europa, og lett å kjenne på den svarte drakta. På hannen er heile issen raud, på hoa berre den bakre delen. Fuglen er 50-55 cm lang, med eit vengespenn på 64-68 cm. Vekta er 300 gram. Flukta er kråkeaktig og går ikkje i like utprega bogar som hos dei andre spettene. Læta er eit sterkt «kly-kly-kly» som minner om grønspetta sitt læte. Svartspetta har i tillegg ein lang utdregen klagande låt.

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Arten er palearktisk og lever frå Skandinavia, Mellom-Europa og Balkan i vest til Nord-Kina, Mandsjuria og det nordlege Japan i aust. Sør for hovudutbreiinga finst arten i somme fjellområde, frå Iberia til Kaukasus.

Leveområde i Noreg[endre | endre wikiteksten]

Truleg er den norske hekkebestanden på 2000-4000 par. Hovudtyngda av denne held til på Austlandet og vidare sørover til Lindesnes. I Trøndelag finst arten meir spreidd. I vest er arten svært fåtalig, særleg på midtre delar av Vestlandet. I heile Nord-Noreg er fuglen svært fåtalig, men arten er påvist hekkande så langt nord som i Øvre Pasvik.

Biotop[endre | endre wikiteksten]

Svartspetta held til i bar- og blandingsskog, og finst også i dei små bøkeskogane i landet. Arten treng daude og døyande tre eller stubbar, samt store reirtre. Kulturlandskap og hus kan godt inngå i leveområda. I område med hogst viser det seg at fuglane driv spesielt mykje næringssøk i 10-40 år gammal skog. Der er det mykje maur i stubbane etter siste hogst. I skog som vert driven for intensivt likar svartspettene seg dårleg.

Hekking[endre | endre wikiteksten]

På våren meislar fuglane ut eit stort reirhol i eit tre, 5-10 meter over marka. Arten brukar ofte gamle hol til reirplassar. Avstanden frå holet ned til reiret kan vere ein halv meter, i blant ein heil meter. Paret kan bruke opp til ein månad på å hakke ut heile reirholet. Hoa legg 3-6 egg i byrjinga av mai, og rugetida er 12-14 døgn. Ungane flyg etter 24-28 døgn. Den første veka etter klekkinga varmar foreldra ungane nesten heile tida. Vert dei aleine ei stund pakkar dei seg i hop i ein pyramide der dei sit på føtene og luter seg mot kvarandre. Formasjonen hjelper også ungane å holde opp dei tunge hovuda sine medan dei ventar på foreldra og maten. Foreldra samlar mat som dei gulpar opp til ungane.

Føde[endre | endre wikiteksten]

Kosten er for det meste maur, men også andre dyr som lever i ved, slik som insekt og edderkoppar.

Trekktilhøve[endre | endre wikiteksten]

Arten er standfugl. Ein sjeldan gong kan svartspettene flytte invasjonsarta.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Svensk Wikipedia.
  • Norsk Fugleatlas, 1994.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]