Erinnyer

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Klytaimnestra prøver å vekka dei sovande erinnyene. Frå ein gresk vase (kratér) frå 380–370 f.Kr.

Erinyer (gresk Ἐρῑνύες, fleirtal av Ἐρῑνύς; 'dei mørke' eller 'dei sinte')[1][2][3] var kvinnelege ktoniske hemngudinner i gresk mytologi. Dei blei tidvis omtalte som «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί). Ein formelpregea eid i Iliaden påkalla dei som «dei som under jorda straffar den som har svore falskt».[4]

Theogonien til Hesiod fortel at erimnyene oppstod frå bloddropane som fall på jorda (Gaia) då titanen Kronos kastrerte faren sin Uranos.[5] I andre myter oppstod dei frå Nyx (Natta), eller frå samkvem mellom lufta og jorda (Eter og Gaia).[6][7][8][9][10]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Ἐρινύς i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
  2. Harper, Douglas: «Erinys» i: Online Etymology Dictionary.
  3. Av usikker etymologi; samband med verbet ὀρίνειν, orinein, «å løfte, røre, vekke, opphisse» og substantivet ἔρις, eris, «strid», «ufred» er blitt føreslått; R. S. P. Beekes har foreslått eit førgresk opphav, jf. Etymological Dictionary of Greek, Brill, 2009, s. 458–459.
  4. Homer: Iliaden, sang 3, 278ff; sang 19, 260ff
  5. Graves, Robert (1960): The Greek Myths.
  6. Aiskhylos: Eumenides 321
  7. Lykofron, 432
  8. Vergil: Æneiden, 6.250
  9. Ovid: Metamorfoser, 4.453
  10. Graves, Robert (1960): The Greek Myths, s. 33–34.