Karen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sjå òg Karen (fleirtyding)
Minnestein for Karen Jeppe med inskripsjonen «Karen Jeppe, Armeniernes moder».
Den danske adelskvinna Karen Marsvin levde på 1600-talet. Måleri av Karel van Mander.

Karen er eit personnamn som kan brukast av begge kjønn i ulike samanhengar. I Norden er det best kjend som eit kvinnenamn danna som ei dansk form av Katarina, med tydinga 'rein'. I armensk tradisjon er det eit mannsnamn danna som ei kortform av Karekin.

Karen har norsk namnedag den 2. august. Nærskylde namn er Kaia, Karin og Katrin.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Namnet har lenge vore kjend i Norden. I nyare tid i Noreg var bruken størst i 1880-åra, då over 2,0 % av nyfødde jenter kunne døypast dette. Bruken gjekk nedover framover mot 1960, då han stabiliserte seg på rundt 0,3 %. I 2010 var det 7 273 norske kvinner som heitte Karen.

I Danmark var Karen eit svært populært namn under første halvdelen av 1900-talet. I 2007 heitte 1 % (31&nsbp;973) av danske kvinner Karen. Det er framleis svært mykje brukt på Grønland, der 2 % (501) av kvinner heitte Karen i 2004.

Frå 1940-talet blei Karen også utbreidd i den engelskspråklege verda, og på 1950- og 1960-talet var det blant dei ti mest brukte jentenamna i USA.[1]

Namnet er kjend frå omgrep som karenmesse og karensdag. Innan norsk litteratur kjenner ein det særleg frå novellene «Karen» av Alexander Kielland og «Karens Jul» av Amalie Skram.

Namneberarar[endre | endre wikiteksten]

Kvinner[endre | endre wikiteksten]

Kim Friele, opphavleg Karen-Christine.

Menn[endre | endre wikiteksten]

Sjakkspelaren Karen Asrian.

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]