Lichtenberg-figur

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Moderne «3D-Lichtenbergfigurar» i ei blokk gjennomsiktig akryl. Fraktalmønsteret trur ein strekkjer seg heilt ned til molekylnivå.
Ein person råka av eit lynnedslag. Merk den svake forgreininga av det raude mønsteret på foten.

Lichtenberg-figur, lichtenbergsk figur eller elektrisk figur er ein figur som oppstår på overflata av ei isolerande plate når ho vert utsett for ein punktladning. Ein kan påvise figuren ved å drysse elektrisk ladd pulver ned på plata. Pulveret ordnar seg då i eit mønster som syner ladingsfordelinga.

Fenomenet kan nyttast til å studere eigenskapane til isolator. Tilsvarande figurar kan ein òg få fram i fotografiske emulsjonar og kan då framkallast på vanleg måte.

Figurane vart oppdaga av tyskaren Georg Christoph Lichtenberg i 1777. Då dei først vart oppdaga trudde ein at den karakteristiske forma kunne nyttast til å finne positive og negative elektriske «væsker». I 1777 bygde Lichtenberg ein stor elektrofor for å generere statisk elektrisitet med høg spenning gjennom induksjon. Etter å ha utladd ei kraftig punktlading til overflata av ein isolator, fann han mønsteret ved å drysse pulver oppå flata. Oppdaginga var forgjengaren til dagens plasmafysikk.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]